VGB

Bloggen er flyttet

vgblogg — Wed, 28 Mar 2012 07:16:31 +0000

Nå er denne bloggen flyttet til hockeybloggen.vg.no og nye innlegg må leses der. Ha en fin dag!

Ny adresse

vgblogg — Mon, 19 Mar 2012 12:49:40 +0000

Denne bloggen er flyttet hit: sykkelbloggen.vg.no

Bloggen er flyttet

vgblogg — Tue, 14 Feb 2012 13:31:25 +0000

Nå er denne bloggen flyttet til berntolufsen.vg.no og nye innlegg må leses der. Ha en fin dag!

NRK - en versting?

vgblogg — Mon, 30 Jan 2012 08:37:01 +0000

[caption id="attachment_257" align="alignnone" width="638" caption="PÅ KLAGETOPPEN: NRK topper statistikken for presseetiske overtramp både for 2010 og 2011. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix"][/caption] Tirsdag i forrige uke skjedde det igjen: NRK fikk en alvorlig skrape fra Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på god presseskikk. De siste to årene har NRK vært en versting i medie-Norge når det gjelder presseetiske overtramp. 2012-sesongen i PFU ble innledet med en klage mot NRK Sogn og Fjordane, en relativt hyppig gjest på utvalgets dagsorden. Denne gang gjaldt klagen omtalen av en spesiell 50årsdag på nett og i radioinnslag, hvor gjester ble fraktet i ambulansehelikopter til fest ved jubilantens hytte. Jubilanten var ingen ringere enn lege og styremedlem i Helse-Førde, Rune Arild Larsen. I reportasjen ble det hevdet at bygdefolk mente å ha sett helikopteret lande ofte ved hytta, og at de reagerte på denne bruken. Noen av kildene var anonyme. NRK reagerte ganske arrogant på klagen og får en svært tydelig tilbakemelding fra PFU: Ukritisk bruk av anonyme kilder. Ønsket om dramaturgi og vinkling må ikke gå på bekostning av etterrettelighet. Etter utvalgets mening skapes det et inntrykk av at det dreier seg om et alvorlig saksforhold, når dette i praksis ikke er tilfelle. Utvalget finner NRK`s presentasjon tendensiøs, og minner om Vær Varsom-plakatens punkt om at opplysninger skal være korrekte og at det skal legges vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Samtidig som PFU felte denne nådeløse dom over arbeidet til NRK Sogn og Fjordane ble denne redaksjonen gjenstand for ny, negativ oppmerksomhet. Foreldrene til fylkets avdøde AUF-leder, Hanne Kristine Fridtun, som ble skutt på Utøya, anklager NRK for å ha forsøkt å få datteren direkte i sending fra studio under terrorangrepene 22. juli. NRK burde ha skjønt at datteren var i livsfare, skriver foreldrene i en klage til PFU. NRK topper PFU`s bruddstatistikk for 2011, med 6 fellelser og to tilfeller av kritikk, etter behandling av i alt 42 klager mot NRK`s ulike redaksjoner. Fire av disse klagene var rettet mot NRK Sogn og Fjordane, som var den hyppigst innklagede distriktsredaksjon. Ingen av disse fikk dommen "brudd på god presseskikk". Flere av NRK`s overtramp gjelder manglende kildekritikk og feil i saksfremstillingen, bl.a. feilaktig gjengivelse av meningsinnhold. Statskanalene er også svært delaktig i norske mediers selveste arvesynd; mangelen på respekt for anklagedes rett til samtidig imøtegåelse av alvorlig kritikk. Også i 2010 var NRK verstingen i PFU`s statistikk over brudd på god presseskikk med ti tilfeller av brudd på Vær Varsom-plakaten og to tilfeller av kritikk – av i alt 34 klager. 30 – 40 klager av i alt 350 klager mot norske medier gjelder altså NRK. Klagene fordeler seg på mer enn 25 NRK-redaksjoner. Noen vil kanskje mene at dette ikke er spesielt mye, tatt i betraktning alle NRK`s publiseringskanaler og at mer enn 1000 journalister er sysselsatt i redaksjonene. Hvis jeg satt i stolen til kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas ville jeg likevel vært bekymret over utviklingen. I 2009 var TV2 verstingen i det presseetiske landskapet, men kanalen har de siste årene maktet å snu den negative utviklingen. I fjor greide den kommersielle TV-kanalen å holde buret rent for påtalte overtramp fra PFU – noe man er mektig stolt over. Det er vanskelig å finne forklaringer på at NRK troner øverst på den lite flatterende statistikken år etter år. Det kan selvsagt ha sammenheng med at journalistikken i NRK er blitt mer selvstendig og kritisk. Den tid er forbi hvor statskanalenes programsekretærer (det var det de kalte seg) nesten bare hadde som oppgave å stille journalistiske spørsmål som "Hva er det som skjer her?" og "Hva betyr egentlig dette?" til ulike kilder. Journalistikken i Dagsrevyen er blitt mer kritisk og NRK har fått kritiske programflater som "Brennpunkt" og "FBI" som går igjen i klagebunken. Men fortsatt preges mye av journalistikken av forutinntatte kritiske holdninger som koblet med dramaturgiske presentasjonsgrep kan gi svært tendensiøse vinklinger. Det kan virke som om en del NRK-journalister anser seg hevet over presseetikkens regler – de er mest ment for å holde tabloidaviser i ørene. Så glemmer man at TV er det mest tabloide av alle medier. NRK`s tilslutning til pressens selvdømmeordning er dessuten av relativt ny dato. Tidligere gjaldt bare institusjonens egne programregler og Klagenemda for kringkasting. Både NRK og TV2 har hatt en tendens til å delegere presseetiske problemstillinger nedover i systemet eller utover til siden. Begge organisasjoner har holdt seg med et knippe advokater til slike formål, mens den øverste ledelse ofte har glimret med sitt fravær. Presseetisk standard bygges gjennom et langsiktig arbeid der ledelsen hver dag setter slike spørsmål på dagsorden, gjennom krav, vurderinger og initiativ til debatt. Her har NRK`s nyhetskringkastere Per Arne Kalbakk (Marienlyst) og Grethe Gynnild-Johnsen (Distrikt) fortsatt en jobb å gjøre. PS! Bloggen er i ferd med å bli oppgradert og det er dessverre ikke mulig å kommentere dette innlegget. Med oppgraderingen får bloggen også ny adresse, nærmere beskjed følger i neste innlegg.

left right, right left

LYSVING — Wed, 25 Jan 2012 17:22:41 +0000

[gallery] Har osama klokka på begge hendene eller? Er det samme dag også? Eller? Ferdig med konspirasjonsteorier snart eller?

Hey, then we are back on track.. W

EyvindB — Wed, 25 Jan 2012 10:39:36 +0000

...

Ta hand om dere

Gitarriff_trutemunn — Tue, 24 Jan 2012 23:11:40 +0000

Da går skuta ned og Trutemunn tar av seg hatten og ser inn i evigheten. Det har vært en intresant reise her på denne blogg portalen. Alt fra store gleder til skuffelser. Men en ting er sikkert at denne tiden kommer aldrig tilbake. Ta vare på øyeblikkene. Det er det eneste vi har og den eneste muligheten vi kan ta hand om tiden. For hva er tid egentlig? Det er noe som er i bevegelse, det er helt sikkert. Trutemunn ønsker alle en god framtid. Ta hand om dere. Minnene forsvinner aldri... Takk for meg. Mvh Gitarriff_trutemunn [youtube]http://www.youtube.com/watch?v=p5JSwtb4Rnw[/youtube]

Shinto

LYSVING — Tue, 24 Jan 2012 22:32:50 +0000

Shinto: Gudenes vei I urtiden, før jorden var blitt til, fløt den uformede materien fritt omkring som olje på vann. I tidens fylde steg det opp derfra en skudd som fra en plante og fra denne vokste der ut en guddom. Fra denne guddom kom det en mengde andre guddommelige vesener som kalles kamier. Fremst blant dem var Izanagi og Izanami. De andre gudene sa til dem. "Sett verden i orden" og ga dem et juvelbesatt sverd. Izanagi og Izanami sto på den flytende broen i himmelen og kastet det juvelbesatte sverdet ned. Sjøen ble opprørt og landet kom til syne. Da de trakk sverdet opp fra vannet, dryppet salt fra det og der hvor saltet falt ned i havet samlet det seg og ble til en øy, Onogoro. Izanagi og Izanami steg ned på øya og bosatte seg der. Der bygget de et åtte-etasjes palass og reiste himmelsøylen. "Vi har laget det store landet som består av åtte øyer" sa de til hverandre. "Her er fjell, elver, vekster og trær. Hvorfor skal vi ikke nå la framstå en som kan være herre i denne verden?" Og slik ble det til at de skapte Amaterasu-Omikami, solgudinnen. Shinto er japanernes religiøse uttrykk for deres tilhørighet til landet, naturen, folket og kulturen. I den nasjonale mytologien fortelles det om hvordan gudene i tidenes morgen skapte dette øy-landet med rike rismarker, dype skoger og høye fjell. Naturen i Japan er vakker og trekker menneskene inn til seg. Helligdommene ligger derfor ofte delvis skjult inne i skogholt. De hellige bygningene selv er åpne og luftige. De stenger ikke naturen ute, men åpner seg snarere ut mot trærne, solen og luften. Det hellige uttrykker seg ofte gjennom særskilte naturformasjoner som vitner om naturens indre krefter, f.eks. i store og gamle trær, særskilte steinformasjoner, o.l. Gudene, kami, var overalt og ble tilbedt som velvillige krefter som ville mennesket vel. En kami er en makt eller kraft som har evnen til å inngi mennesket en følelse av ærbødighet, respekt og mysterium. Det som har kami-natur er det som vekker følelser som glede, skjønnhet, kjærlighet. Det guddommelige ligger ikke ved tilværelsens yttergrenser, men midt i livet. Det kan uttrykkes som kjærlighet til naturen eller en dyp sans for tilhørighet til livet selv der en viser respekt for livets kraft og vitalitet. Tilbedelsen av gudene og ordningen av menneskelige forhold har alltid blitt sett på som to sider av samme sak. Enda idag blir ofte viktige forretningsavtaler beseglet i den lokale shinto-helligdom av dens presteskap. Religion, nasjon og stat har alltid vært nær forbundet i Japansk tradisjon. Et gammelt ord for shinto-helligdom var Miya og har idag betydningen av "palass". Matsuri, ordet for festival, er avledet av et verb som betyr å "tilbe". Koblingen mellom shinto og det politiske systemet er også svært nær. Ifølge tradisjonen var det nemlig Amaterasu-O-mi-kami's barnebarn som grunnla keiserdømmet. Det var tanken om denne koblingen som ble fornektet etter den 2. verdenskrig. Shinto har i svært liten grad noen "teologi" eller endog "etikk". Snarere betegner shinto en måte å være til i livet på som innebærer en umiddelbar aksept av alt den naturlige verden måtte by mennesket både av godt og vondt. Livet tas imot i glede, men der er ingen protest imot døden. Liv og død henger sammen i naturens verden og det samme er tilfellet i menneskets verden. Det viktigste i shinto er derfor ikke motsetningene godt og ondt eller liv og død, men spørsmålet om rituell renhet og urenhet. Den "rene" er en person hvis liv stemmer overens med de naturlige ordninger og som bevarer naturens kreativitet i sin egen person. "Urenhet" betegner avvik fra det naturlige, det "unaturlige", som ikke kan ha noen framtid og som derfor vil dø. En ser dette forholdet i shintos oppfatning av de døden. Når en person dør, går en til det "urene" land. Det urene land er ikke et helvete der en pines på grunn av ens onde gjerninger, men et land der urenheten resulterer i legemets forråtnelse og tilintetgjørelse. De dødes ånder, derimot, vender tilbake til den universelle livskilden og blir ett med altet. Livskilden assosieres ofte med havet. Japanernes sans for mat fra havet samt rituell bading, henger sammen med urtidsmyten om havet som kilden for alt liv og vannet som renser fra all urenhet. Livets flod Livets hendelser er i shinto lignet med en elv som flyter av sted; noen ganger stille og rolig, andre ganger i fossestryk og endog i fritt fall. Der er stadige forandring, fornyelse og forfriskning. En kami kan gi den enkelte hjelp og beskyttelse til selv å delta i elvens ferd mot livshavet. Seremonier og ritualer er viktige som stadier en gjennomgår på livsveien. Livsstadiene for en japaner kan illustreres i følgende (fiktive) historie: Akemi er ei jente på 23 år. Hun har gjennomført college med hovedvekt på engelsk litteratur og bor nå hjemme hos sine foreldre. Hun tilbringer tiden med å ta undervisning i blomsteroppsetting (ikebana), matlaging og hvordan en skal ta på seg og bære sin kimono. Foreldrene mener det nå er på tide for henne å gifte seg, men verken de eller hun selv har noe særskilt person i tankene. En dag drar Akemi på tur til Izumo helligdommen som ligger i nærheten av der hun bor. Der trekker hun en spådomslapp som inneholder noen ord om hennes fremtid. Papirarket binder hun fast til en trestativ, skriver så ned sin bønn på en tretavle og henger den opp på stativet ved alteret. Hun ber den lokale kami hjelpe seg med å finne en passende mann å gifte seg med. Akira er en mann på 28 år. Han er ansatt i et stort firma i Tokyo der han tilbringer mesteparten av sin tid. Han har ingen kjæreste og vet ikke riktig når han skal få tid til å gå ut og møte noen som det kan passe å gifte seg med. Noen dager senere forteller er en venn av Akemis foreldre om Akira. Fotografier av de unge og personlige historier blir utvekslet, og et formelt møte finner sted hos den som ringte og som fungerer som nakodo, mellommann. Alt går bra og det ene fører til det andre. Seks måneder senere er de gift. Var det bønnen ved helligdommen som virket eller var det "bare tilfeldigheter"? Bryllupsseremonien finner sted i helligdommen. Bruden har på seg sin kimono og Akira har enten en vestlig dress eller en japansk hakama. Paret sitter foran presten i nærvær av familie og venner. Bønner blir fremsagt om at paret må unngå ulykker og bli velsignet med gode ting. Presten renser dem ved å vifte med en grein der brettede papirstrimler er festet. Gjestene mottar litt sake (risvin) som uttrykk for fellesskapet med den beskyttende og nærværende kami. Giftemålet vil være en suksess i den grad paret på en oppriktig måte følger kamienes vei. Livet er fullt av forpliktelser og vanskeligheter, men konsulterer en gudene kan en likevel unngå uønskede hendelser. Alle viktige hendelser i familien fordrer derfor et besøk til den lokale helligdom for å unngå urenhet og holde sin sti ren. Hvis Akira og Akemi er litt velstående eller hvis Akira oppnår et lån hos firmaet der han jobber, kan de kjøpe litt jord og sette opp et hus. Når tomten er markert, vil den renses i en særskilt seremoni der presten ber om samarbeid og beskyttelse av den lokale kami. Når grunnmuren er oppført og reisverket er satt opp, er det også en seremoni der hvite brettede papirstrimler, gohei, festet til takbjelkene. Tømrerne mottar en gave i form av mat og sake, et symbol på fellesskapet mellom menneske og kami. Også når offentlige bygninger, hoteller eller store byggeprosjekter pågår, blir disse reglene fulgt. Shintoprestene kan være ganske travelt opptatt med slike offentlige gjøremål. Etter at Akira og Akemi har flyttet inn i huset, venter de på at et barn skal melde sin ankomst. Drøyer det, kan det hende de konsulterer en lege såvel som den lokale helligdom der de ber om hjelp fra kamien til å få et barn. Når barnet endelig er kommet, går foreldrene til helligdommen for å takke og feire begivenheten. En måned etter fødselen kommer Akemi tilbake med barnet som regnes for dets første besøk til helligdommen. Fra da av er barnet medlem av folkefellesskapet knyttet til helligdommen. I tillegg til de vanlige besøk til helligdommen ved festivalene, matsuri, besøkes den alltid i november det året en gutt blir fem år. Hensikten er å be om framtidig beskyttelse av familiens kami. Jenter på tre og syv år deltar også ("Shichi-go-san"). Vanligvis besøkes en framtredende helligdom som f.eks. Meiji i Tokyo eller Heian i Kyoto. Øvrige festivaler knyttet til shinto er ofte knyttet til lokale kamier og tradisjoner. Felles for alle er imidlertid nyttårsfestivalen der alle i sin fineste stas besøker en framtredende helligdom stad på 1. nyttårsdag. Barna til Akira og Akemi er nå blitt voksen og skal inn på universitetet. Som alle unge i Japan må de passere "eksamenshelvetet" som skal gi dem adgang til videre utdannelse og arbeid. Jo bedre eksamen, desto bedre muligheter for å få arbeid i et stort firma og dermed høyere anseelse i det japanske samfunn. Eksamensforberedelsene er derfor viktige og de unge vil oppsøke helligdommen ganske ofte i ukene før eksamen for å be til kamien for kunnskap og utdanning. I disse ukene besøkes Yushima helligdommen i Tokyo av mer enn 2000 unge hver dag. Kamiene er velvillig innstilt til jordisk lykke og en kan stole på at de vil bidra på sin måte til å lette byrdene som de unge føler foran eksamen. 15. januar hvert år markerer en høytid for alle som fyller 21 år. Man inviteres til byens rådhus og mottar en gave, ofte en fyllepenn. Etterpå går en i sine formelle festklær til helligdommen der en kan ha sine private seremonier utført av den lokale prest. Når Akira og Akemi blir eldre er det ikke til shintoismen de vil vende seg for å vinne veien til en fredelig utgang på livet. Begivenheter knyttet til livets avslutning er det buddhismen som tar seg av fordi døden markerer overgang til dødsriket og rituell urenhet. Shinto har å gjøre med renhet, glede og naturlighet, ikke med sorg, lidelse og død. Men når personen først er død, f.eks. Akira, vil han igjen få betydning som en forfedre-kami som vil bli æret og konsultert av sine barn. Bildet av den avdøde plasseres på familiealteret butsudan, som ikke bare markerer buddhismen som familiens religion, men også at shinto og forfedredyrkelse har sin berettigede plass i familiens religiøsitet. Også nabolaget har sitt alter som både tilhører shinto- og buddhistpraktiserende. En finner det ofte innfelt i en mur på et større hus og det er nabolagets eldre kvinner som har ansvaret for å holde dette rent og sette fram friske blomster og frukt hver morgen. Institutt for religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø. Førsteamanuensis Roald E. Kristiansen

Lørdagsjazz i Stjørdal

Stjordal1 — Tue, 24 Jan 2012 20:10:25 +0000

Lørdagsjazz i Stjørdal

Stjordal1 — Tue, 24 Jan 2012 20:08:35 +0000

Guan yin

LYSVING — Tue, 24 Jan 2012 18:40:27 +0000

Guanyin :)

LYSVING — Tue, 24 Jan 2012 18:27:10 +0000

vink:)

Aaj Main Upar

LYSVING — Tue, 24 Jan 2012 18:06:46 +0000

obla di di di obla da da da what to do do do

LYSVING — Tue, 24 Jan 2012 18:04:25 +0000

Suraj Hua Madham

LYSVING — Tue, 24 Jan 2012 17:52:24 +0000

Rame

LYSVING — Tue, 24 Jan 2012 17:29:03 +0000

Rame

LYSVING — Tue, 24 Jan 2012 17:20:00 +0000

Yngve Kvistad has left the building

Yngve06 — Tue, 24 Jan 2012 09:00:02 +0000

Kjære leser:

I og med av VGB nå stenges, har jeg flyttet meg og mine skriverier TIL DENNE ADRESSE. (VGs kommentarer på VG Nett.)

Enkelte inn- & utfall vil dessuten få et avlastningshjem HER.

. . Takk for følget, begge to. . . Yngve

Den italienske revolusjon

Yngve06 — Mon, 23 Jan 2012 23:02:53 +0000

Publisert i VGs papirutgave 24. januar 2012:

TAORMINA, Sicilia (VG) For 150 år siden ble Italia samlet. Nå kommer revolusjonen.

Sett ovenfra Norge er det vanskelig å fatte hvilke faktiske omveltninger som finner sted i Italia akkurat nå. Sett nedenfra Sicilia er det vanskelig å fatte hvilke omveltninger som faktisk finner sted.

Den omfattende liberaliseringen av økonomi og arbeidsliv, som regjeringen vedtok fredag, innebærer så radikale reformer at streikebølgen som lammet Sicilia den siste uken bare er en forsmak på hva vi har i vente. I går spredte den seg til fastlandet, og parkerte hver eneste drosje. I dag er det varslet aksjoner i flere storbyer. Hestekur Samtidig innser stadig flere det akutte behovet for en hestekur som virker. Den blir akkurat så smertefull at politikerne kommer til å la Mario Montis teknokrater få gjennomføre reformene. Derfor vil han også lykkes, noe markedet nå også tror. Rentene på italienske statsobligasjoner kryper nedover. Monti fullfører det nasjonens fader Garibaldi aldri klarte: å omdanne dette lappeteppet av bystater, kongedømmer, autonome regioner og insisterende individualister til en velfungerende nasjonalstat. Det er en del av den italienske mytologien at dette landet ikke virker. Den kan Italia langt på vei takke seg selv for. Men det gjør ikke nordmenns hovne innstilling til at italienere ikke arbeider mindre skammelig. En nasjon av trygdede, oljesmurte sutrekopper med fredragsfri og terapeuter på blå resept burde feie for sin egen varmekabelbelagte oppkjørsel før de går løs på folk med doble jobber og oppmøteplikt i helgene. (Puha, godt å få sagt det!) Men. Det er et par men. Bare noen ord om italiensk statsgjeld først: God privatøkonomi Den er på skyhøye 15 000 milliarder kr, og 30 øre. Dette skal ifølge Norges tre millioner sjeføkonomer – de som er på Facebook og fyller kommentarfeltene med feilstavede invektiver (slå det opp, abderitter) om søreuropeisk degosmoral – si noe om italieneres generelle evne til å håndtere penger. Det er «bare» det at italiensk privatøkonomi er nokså god. I snitt har husholdningene en formue på åtte ganger disponibel inntekt. Det er mer enn i Tyskland. Privatgjelden er lav. Andelen statsgjeld til utenlandske kreditorer er mindre enn i andre europeiske land. 60 prosent er lånt til italienere. Her er ingen råtne boliglån, som i USA. Ingen kollaps forventes i boligprisene. Det er i Norge det snakkes om en bristeferdig boble. Godt å få sagt det også. Ukultur Men – og her kommer det – den italienske systemkrise, som ikke må forveksles med eurokrisen, har gjort landet sårbart for finansuroen i Europa. Brått ble det veldig tydelig at alt for mange sektorer i dette ressursrike landet har vært styrt av inkompetente politikere og kompetente kjeltringer. Korrupsjon, administrativ ukultur og svak evne/manglende vilje til å gjennomføre politiske vedtak, har for eksempel gjort at bare lønnsmottakere betaler pålagt skatt. Italias statsfinanser bæres av lærere, politibetjenter og industriarbeidere. Dette gjør Monti noe med. Det er ikke lenger mulig å kjøre Ferrari firmabil og være nullskatteyter. Slike grep er populære. Mindre populært er avgiftsskjerpelsen og kuttene i offentlige ytelser. At Italia har fått Europas høyeste drivstoffpriser opprører. Derfor har transportnæringen aksjonert, noe som har medført tomme butikkhyller og stengte bensinstasjoner. Arven fra Mussolini Men det som de nærmeste dager og uker kan komme til å velte Italia ut i kaos, er protestene mot Montis avvikling av yrkeslaugenes privilegier – et system som har vedvart siden fascistføreren Benito Mussolinis korporative stat. EUs tidligere kommissær for konkurranse iverksetter unionens direktiver for fri konkurranse i praksis – uten reservasjoner. Han er så konsekvent at selv Berlusconi, som i statsministerstolen var like ideologisk tilpasningsdyktig i sin økonomiske liberalisme som den til enhver tid sittende Frp-leder, måtte spise sine ord. I motsetning til hva det ser ut som, er Italia et gjennomregulert land. Apotek er begrenset til ett pr 4000 innbyggere, og de farmasøyter som innehar slik bevilling, sørger for å holde den i slekten. Dette blokkerer for nykommere, med mindre kongebrevet selges til ågerpris på det «åpne» marked. Etableringsfrihet Nå har regjeringen vedtatt etableringsfrihet og fri prisfastsettelse. Alt for å stimulere til vekst (penger i statskassa), og til konkurranse (lavere priser for forbrukerne). Nyetablerere må naturligvis inneha kompetanse og godkjennelse, men alt fra apotekere og advokater til eiere av aviskiosker skal nå selv kunne bestemme hvor man kan sette opp sin virksomhet, hva man skal selge, og til hvilken pris. Samtidig forsvinner laugenes minstelønnssatser, noe som vil berøre bl.a. journalister, bokholdere og embetsmenn som utfører notarius publicus-tjenester – de skal dessuten få konkurranse fra 500 privatpraktiserende sorenskrivere. Et av de mer oppsiktsvekkende frislipp gjelder bensinstasjoner. Her gis driverne lov til å fylle pumpene fra billigste tilbyder; eieren av en Shell-stasjon kan kjøpe drivstoff fra Esso, hvis det er rimeligst. Av Italias 945 lovmakere i parlamentet, er 130 advokater, 90 journalister, 23 bokholdere, 13 arkitekter og fire sorenskrivere. Hvem som er på lag med Italia eller på laug med seg selv, vil snart vise seg.

BILDENE PÅ VGBLOGGENE BLIR IKKE SLETTA! :-)

Lenesim — Mon, 23 Jan 2012 20:15:23 +0000

Oppdatert 23/1-2012: Har endelig fått svar fra mailene mine til Magne D. Antonsen, her på vgb, og med et positivt svar:

Sitat: Vi lar VGB ligge som den gjør nå, men uten mulighet til å skrive noe nytt eller kommentere. Bildene som ligger på VGB, men vises andre steder vil da fungere fremover også, slik som i dag.

Så da vet vi det dere - våre vgblogger som er blitt flyttet til andre bloggesteder mister ikke bildene :)))))))) Yuhu :) Tusen takk Magne D. Antonsen :)) Og tusen takk for meg her fra vgblogg. Nå er det nesten 6 år siden jeg starta bloggen min her, de 5 første årene blogga jeg ganske mye, men flytta til lenesim.bloghog.no da Sjalle starta den flotte bloghog-portalen. Velkommen skal dere være der :) Takk for meg! Siden mailer ikke blir besvart prøver jeg meg på et innlegg istedenfor. Spørsmålet jeg etterlyser svar på er følgende: Hva skjer med alle bildene som alle har lastet inn i bloggene sine her på VGB til nyttår når bloggen legges ned? Jeg er fullstendig klar over muligheten til å flytte bloggen, de fleste har nok gjort det for lenge siden, men problemet er at bildene IKKE blir flyttet - de ligger fremdeles her på vgb og hvis alt her blir slettet så mister alle bildene til bloggen som de møysommelig har flytta. Det er enkelt å sjekke at jeg ikke tar feil om dette, bare høyreklikk på et bilde i den nye bloggen din og velg: kopier bildenettadresse. Lim dette inn i feks notisblokk og der ser man tydelig at bildet egentlig ligger på den gamle vgbloggen og er ikke lagret på den nye! Jeg, og flere med meg, har sendt mail til Magne D. Antonsen om dette uten å få svar. Kan jeg få et svar, please? Blir alt slettet her eller spares det på bildedatabasen som inneholder alle bildene våre????????????? God jul og takk for meg! PS: Intet hørt.................................................. 5/1-2012 ...................................................................... 21/1-2012 Dette er utrolig dårlig gjort! Alminnelig høflighet tilsier at man ihvertfall svarer.

Juergen: Et siste innlegg før bloggen blir stengt - Sånne overskrifter må kommenteres

JuergenHatMaker — Mon, 23 Jan 2012 18:17:50 +0000

VG varsler:

Onsdag 25. januar blir VGB STENGT. Fra 25. januar blir det ikke lenger mulig å logge inn på bloggen og ikke mulig å skrive nye innlegg. Fra tirsdag 24. januar stenges alle kommentarfelt slik at det ikke blir mulig å kommentere noen innlegg.

Dvs jeg rekker ETT siste innlegg før bloggen forsvinner.

Endelig eksploderte det i media, et tema jeg har skrevet mange innlegg om.

Og det er POSITIVT at denne forkvaklede, ubibelske teologien blir eksponert, for kristne vil bli utfordret til å ta stilling til påstandene fra den lille gjengen med skråsikre meninger. Og de virker som om de har taket på bibelvers og profetier. Men ser man nøye etter, så avslører de seg selv: De har TILSYNELATENDE belegg i Bibelen for sine påstander, men sannheten er at de vrenger på ord og tar dem ut av sin sammenheng. Det finnes MANGE eksempler, jeg nevner bare noen få, for å gi leseren blod på tann, og motivasjon til å ikke bare ta alt som blir påstått for god fisk. Skriv ned bibelversene de serverer, og slå dem opp. Se om det er ordrett sitert, eller om de har vrengt på det. Se om det som faktisk står er noe helt annet enn det de påstår er den "egentlige meningen"

"Den som forbanner deg (Abraham) skal jeg (Gud) forbanne"
- blir til "Den som kritiserer (for kritisere er etter 1948 blitt det samme som å forbanne) Israels politikere og generaler skal Gud forbanne, og ikke bare ham/henne, men hele nasjonen, og gjerne drepe ufattelig mange mennesker som ikke har noe med kritikken å gjøre"
"[..]jeg [Gud] gjør Jerusalem til en løftestein for alle folkeslag. Hver den som prøver å løfte den, skal bare rive seg opp. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot byen."
- blir til: alle nasjoner som har politikere som våger å uttale seg kritisk eller prøver å påvike Israels politikk angående Jerusalems grenser, nybyggerne og en palestinsk stat, bør forvente en ulykke a'la Alexander Kielland-ulykken, eller Utøya-massakren."

Ok, nå gjorde jeg det samme som jeg anklager dem for å gjøre: jeg skriver om og overdriver (litt) det de faktisk påstår, men jeg gjør det for å illustrere et poeng som jeg vil skrive med store bokstaver: BIBELVERSENE DE REFERERER TIL SIER IKKE DET DE PÅSTÅR! Ha det i bakhodet i møte med disse holdningene. Vær kritisk til de "bibelske" påstandene. Undersøk selv. Og aldri, aldri, aldri la noen få lure deg til å gi avkall på den enkle læren du lærte i søndagsskolen, om rett og galt, om Jesu ord at stamtavler IKKE GIR NOEN unnskyldning fra å begå urett. All annen teologi er SEKUNDÆR i forhold til søndagsskolepensumet, det være seg Israels oppgave i verdenshistorien og profetier i Gamle testamentet. IKKE LA DET SEKUNDÆRE ROKKE VED DET DU LÆRTE I SØNDAGSSKOLEN. Klarer du å holde fast på dette, så har du et formidabelt, teologisk fundament, og du er rustet til å bli utfordret av teologien til "ekspertene". I folkeopplysningens navn:

Se også innleggene i Kategori B i margen til høyre (før de forsvinner).
Spesifikt om Utøya: Terror og avkristning
Siste nytt om Guds straff pga den rødgrønne regjeringens israel-politikk

Shalom!

old ways

LYSVING — Mon, 23 Jan 2012 15:37:23 +0000

Vi er røde, vi er hvide..

Bernto — Mon, 23 Jan 2012 13:33:08 +0000

BERGEN/GEILO (VG) – Danskene har inntatt den norske fjellheimen. 200 redaksjonelle TV2-medarbeidere var før helgen samlet til to dagers nyhetsseminar på Geilos Highland Hotel – tilsynelatende helt uberørte av nå å være heleid av sine gammeldanske Egmont-eiere. [caption id="attachment_251" align="alignright" width="300" caption="DANSKER TIL FJELLS: En feststemt TV2-redaksjon feiret nygamle danske eiere, seg selv og Nyhetskanalens femårsjubileum på Geilo. Nyhetskanalen er blitt Norges fjerde største TV-kanal målt i antall daglige brukere og er nå en lønnsom forretning for TV2."][/caption] Snarere var det en viss lettelse å spore over å ha blitt kvitt A-pressen som eier. A-pressens 49 aviser har de siste 16 årene vist null interesse for produktutvikling i samarbeid med TV2. Det vakte harme at A-pressens tillitsvalgte uttrykte bekymring for salget av TV2, basert på rene finansielle betraktninger. Mellom snøbygene på Geilo var det snarere en viss forventning å spore – til at TV2 nå får mer profesjonelle eiere, kanskje nye samarbeidskonstellasjoner på tvers i Norden. Gjest på nyhetsseminaret var nyhetssjefen i det danske TV2 som bemerket de norske mediers beskjedne evne til raskt å stille kritiske spørsmål etter Norges manglende terrorberedskap 22. juli. Dansken presenterer også sitt nyeste programkonsept. Det gjelder å bygge TV-personlighetene enda større. Det gjøres gjennom programserien "Korrespondentene" hvor man lar et eget fjernsynsteam følge det første TV-teamets arbeid i krig og drama. En ny variant av journalistkolleger som intervjuer hverandre – seerne skal serveres smør på flesk. TV2`s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther presenterte redaksjonens rapport om arbeidet i det dramatiske nyhetsåret 2011. Nå er vi inne i 2012 som kan bli et dramatisk år for norsk medieeiersskap. Jeg var invitert til fjells som gjest og for å kåsere om mine 32 år i VG med tabloide førstesider. TV2 er et kreativt miljø som har mye til felles med den kreative VG-kulturen. Det slår meg at VG og TV2 kunne ha utløst interessante synergier i fellesskap. Nå tilhører de to mediehusene forskjellige land og forskjellig eierskap. Nyhetsanker Arill Riise leder allsangen idet seminaret starter: - Vi er røde. Vi er hvide. Vi står sammen. Side om side. På plassene ligger mentometerknapper utdelt. Over halvparten av deltagerne svarer at de når føler seg litt mer som danske.. TV2`s sjef Alf Hildrum (tidligere konsernsjef i A-pressen) forsikrer at han er trygg på at selskapets eier vil satse på fortsatt utvikling og fremgang. Schibsted solgte sin tredjedelspost i TV2 da A-pressen og danske Egmont samlet seg i felles front mot Schibsted. Dessuten var det en perfekt timing for å innkassere milliardgevinst på investeringen. Pengene ble brukt til å kjøpe en av verdens største aktører i rubrikkannonsemarkedet. Nå selger A-pressen seg ut av TV2 for å finansiere oppkjøpet av lokalaviskonsernet Edda – delvis i strid med de norske eierskapsbegrensningsreglene. De samme reglene som gjorde det umulig for Schibsted å satse mer på TV2. Schibsted kunne derfor ikke blitt den norske eier som sikret nasjonal suverenitet, slik Trond Giske ønsker det. Så hvem Trond Giske skulle ha lokket til å kjøpe seg inn i TV2 fremstår som et meget uavklart spørsmål. Medieinvestorene står ikke i kø i dagens Norge. Men det er et interessant maktspill som utfolder seg denne vinteren i medie-Norge. Derfor deltok jeg også i forrige ukes seminar om medieeierskapsregulering ved Handelshøyskolen i Bergen. Her var alle de Tre Bukkene Bruse i spillet om mediemakt samlet, sammen med en rekke andre bransjetopper, professorer og byråkrater. Det virket som et perfekt vorspiel til TV2`s fest i fjellheimen, hvor Nyhetskanalens femårsjubileum også ble behørig markert. 31. mars skal Medieeierskapsutvalget legge fram sin anbefaling til Kulturdepartementet om fremtidig reguleringsbehov i dette markedet. Det er klart at medieeierskapsloven vil bestå, men hvilke terskelverdier som skal gjelde for eierskapskonsentrasjon er høyst uklart. Jeg blir ikke overrasket om tilsynet med eierskap blir noe mer skjønnsmessig enn i dag. Under seminaret i Bergen forsøkte alle de Tre Bukkene Bruse å vise seg fram fra sin beste side. Den minste bukken, Polaris, den mellomste, A-pressen, den største, Schibsted. Og sannelig var det ikke også en liten fjerde geitebukk som ville vise seg fram: Lavkarbobladets nye sjefredaktør, John Arne Markussen, får rollen som Smørbukk. Han går med ukjente motiver inn for å skjerpe eierskapsreguleringen. Det er ikke sikkert at denne historien ender som i eventyret, for hvem som skal jage Trollet på elva er høyst usikkert. Mye kan tyde på at Statens Medietilsyn vil bestå. Gullroten TV2 har sin egen interne "Gullrute-galla" for god fjernsynsjournalistikk – "Gullroten". Under festlighetene på Geilo torsdag og fredag ble det delt ut gulrøtter i rikt monn. Reporter Anine Hallgren stakk av med "Gullspaden" for [caption id="attachment_249" align="alignright" width="300" caption="AVSLØRER KREFTBLØFF: TV2-sjef Alf Hildrum og nyhetsredaktør Jan Ove Aarsæther gratulerer reporter Anine Hallgren med "Gullspaden"."][/caption] sin gravende journalistikk i Regjeringens helsepolitikk og avsløringene av sviktende kreftbehandling. Men "Årets Nyhet" var det TV2-sporten som leverte: Per Angell Berntsen, John Christian Lundstadsveen, Espen Solbakken og Eystein Thue fikk gullrot for avsløringen av Gunnarson-saken i Stabæk og Vålerenga. Reporter Finn Over Hågensen og fotograf Magnus Nøkland forsynte seg grovt av fatet med "gullrøtter" bl.a. i kategorien "Beste nyhetsreportasje" og "Beste Live". Foto: JOHANNE VIKEN SANDNES/TV2

VGB STENGES...

Larry_18 — Mon, 23 Jan 2012 09:57:11 +0000

Da VG blogg er besluttet nedlagt og vil være ute av drift 25/1 2012 fortsetter jeg på min nye blogg: larry18.wordpress.com

Marrakesh Night Market

LYSVING — Sun, 22 Jan 2012 15:36:07 +0000

Trener frem mot Rally Sweden!

Sport90 — Sun, 22 Jan 2012 14:49:41 +0000

Trener frem mot Rally Sweden. Surt men godt på høyfjellet!

Sicilia står stille

Yngve06 — Sun, 22 Jan 2012 12:05:45 +0000

Publisert i VGs papirutgave søndag 22. januar:

TAORMINA, Sicilia (VG) Ikke en bil å høre. Ikke en dråpe bensin å få kjøpt. Butikkene tømmes for matvarer.

[caption id="attachment_1296" align="aligncenter" width="614" caption="PARKERT: Bilene står i ro på Sicilia. Det er ikke en dråpe bensin å få kjøpt. Den eneste "eksos" å se, er røyken fra vulkanen Etna. (Foto: YNGVE KVISTAD)"][/caption] .

Vi som vokste opp under krigen, er godt kjent med rasjoneringstanken. Vi glemmer heller ikke kongens lysende eksempel da det gjaldt: Han tok Holmenkollbanen.

Jeg var ni år da Yom Kippur-krigen brøt ut i 1973, og husker den påfølgende oljekrisens stengte bensinstasjoner, samt kjøreforbudet i helgene. Historien gjentar seg selv. Tredje gang som farse, ifølge Marx. Dessverre er det der vi er på Middelhavets største øy alt nå. Formelt var transportstreiken og blokaden av oljeraffineriene på Sicilia over natt til i går. Den varslede protesten mot Monti-regjeringens reformer, som har gitt øyboerne Europas høyeste bensinpriser, har imidlertid eskalert. Den skal vare en uke til. «Eller så lenge som nødvendig!» heter det nå. Bønder og fiskere har sluttet seg til. Bygningsarbeidere og havnesjauere. Fredag gikk studentene ut i gatene. En gruppe som kaller seg «Høygaffel-bevegelsen» har overtatt aksjonen, som nå lammer brorparten av Italias største provins. Landbrukets organisasjoner og de nasjonale transportarbeiderforbundene har tatt avstand fra streiken. De store fagforeningene har behendig unnlatt å kommentere den, likeså partiene på sentrum-/venstresiden. Høygaffelbevegelsen påberoper seg partipolitisk uavhengighet og fremstår som et folkelig opprør. Det er det nok også, men aksjonen er samtidig blitt omfavnet av ytterliggående høyrepolitikere og fascistene. Dessuten har separatister så vel nord i landet som Sicilias egne uavhengighetsgrupperinger brukt streiken for det den er verdt i sin hatpropaganda mot Roma. «Før slåss vi mot mafien. Nå er vår fiende staten», sier den tidligere kristeligdemokraten Giuseppe Scarlata, en av Høygaffel-stifterne. Regjeringen opphevet fredag den særskilte beskyttelsen av flere næringer, bl.a. apoteker, kraftleveranse, forsikringsselskaper og drosjene, slik at det nå er fri konkurranse både til etablering, prissetting og innkjøp. For innehavere av bensinstasjoner betyr det at Shell-forhandlere kan kjøpe drivstoff fra Esso, hvis de er billigere. I morgen innleder stasjonseierne sin egen ukelange streik. Den synes mildt latterlig. De har ikke en bensinskvett å nekte å selge.

Det komplette havari

Yngve06 — Sun, 22 Jan 2012 11:36:12 +0000

Opprinnelig publisert på VG Nett lørdag 14. jan. 2012. En redigert versjon ble trykket i VGs papiravis 15. januar.

TAORMINA, SICILIA (VG) Alt som kan gå galt, gikk galt. Skibbruddet omfatter også rederi, mannskap, offiserer, prosedyrer, sikkerhetsutstyr og redningsarbeid.

[caption id="attachment_1266" align="aligncenter" width="732" caption="VG SØNDAG: Faksimile 15. januar 2012"][/caption] .

Alt nå foreligger det så mye dokumentasjon av kaos og sviktende rutiner om bord i cruiseskipet «Costa Concordia», at den italienske kystvakten allerede varsler straffesak i tillegg til såkalt administrativ etterforskning av ulykken.

Hvordan kunne det ha seg at skipet var syv mil ute av kurs, og gikk så nærme land, uten at noen oppdaget det? Hvorfor klarte ikke mannskapet å gjennomføre den nødvendige evakueringen? Hvorfor var det så mange livvester med defekter? Hvorfor hang livbåter seg opp da de skulle låres på vannet? Hvorfor begynte mennesker å falle i det kalde havet under evakuering? Hvorfor gikk det så lang tid fra ulykken fant sted til evakuering ble igangsatt? Hvorfor benektet ansvarshavende offiser at skipet hadde gått på grunn, og serverte løgner over callinganlegget om «elektriske problemer»? Hvorfor fikk passasjerene beskjed om å trekke seg tilbake til sine lugarer etter at skipet hadde begynte å ta inn vann? Spørsmålene er mange. Og mens fortvilte og rasende passasjerer forteller om sine observasjoner på italienske TV-kanaler, forsøker profesjonelle redningsmannskaper å lete etter de anslagsvis 69 personene som fortsatt er savnet. Også dette søket ble kraftig forsinket, angivelig fordi rederiet ikke klarte å fremskaffe komplette lister over hvem som befant seg om bord, hverken av passasjerer eller ansatte. En nærliggende, men ubekreftet, teori, er at deler av besetningen kanskje ikke har hatt papirene i orden. Det vil i så fall ikke være første gang at et rederi benytter seg av billig arbeidskraft uten formell kompetanse. For en gruppe som må være forberedt på å hjelpe til i en krisesituasjon, er det nødvendig å kunne alt fra førstehjelp til evakueringsprosedyrer. Ifølge øyenvitner som den italienske avisen La Repubblica har snakket med, var det tydelig at nettopp dette manglet hos store deler av mannskapet. Overlevende forteller at mange av de ansatte føk rundt og hylte i panikk og skapte enda større kaos, mens andre passasjerer måtte ta seg av gravide kvinner, barn og eldre som trengte hjelp til å komme seg i livbåtene. Hvis dette medfører riktighet, kan det få svært alvorlige følger for så vel rederiet som den øverste ansvarlige om bord, nemlig kapteinen. Codacons, en italiensk non-profit forbrukerorganisasjon kjent for sitt engasjement for enkeltmennesker i prinsippsaker mot store aktører, sier at de allerede har begynt papirarbeidet for å gå til kollektivt søksmål mot rederiet. Organisasjonens president, Carlo Rienzi, sier at hver enkelt passasjer på ulykkesskipet har krav på en erstatning som strekker seg mye lenger enn materielle tap. Han mener behandlingen som passasjerene ble utsatt for både under ulykken og nå etterpå er så graverende at den enkelte må tilkjennes en moralsk kompensasjon for den frykt og psykiske lidelse som rederiet har påført dem. Øyenvitner forteller heldigvis også om besetningsmedlemmer som kunne evakueringsdrillen, og som tidlig skjønte at noe alvorlig var i gjære. Det dypt problematiske var at disse, ifølge passasjerutsagn, syntes å handle mot de ordrer som ble gitt i et åpenbart misforstått forsøk på å roe gemyttene. Man kan alltids håpe at denne ulykken blir en vekker; at italienske rederier og andre som befordrer folk til vanns, til lands og i luften med begynner å tenke litt mer sikkerhet. Skjønt jeg tviler. Også i morgen kommer Messina-fergen mellom Sicilia og fastlandet til å kjøre med baugporten åpen. Også i morgen kommer ett eller flere togsett til å tøffe ut fra Termini-stasjonen i Roma med dører som plutselig går opp i fart. Også i morgen kommer foreldre til å kjøre med småbarn på scooter-styret eller i bilforsetet usikret. Også i morgen kommer folk til å sette seg bak rattet etter å ha drukket en flaske vin og noen grappa. Også i morgen kommer bussjåføren til å fikle med røykpakken mens han tar svingen på to hjul. Også i morgen kommer det til å gå bra. For det er det som er regelen. Men den dagen det skjer noe, den dagen går det virkelig ille. Slik som utenfor Giglio.

Skjebneskipet

Yngve06 — Sun, 22 Jan 2012 11:32:52 +0000

Opprinnelig publisert i VGs papirutgave 20. januar 2012:

TAORMINA (VG) Ifølge overlevende gikk Céline Dions «My Heart Will Go» - temamusikken fra «Titanic»-filmen - over lydanlegget i restaurantene på «Costa Concordia» da cruiseskipet gikk på grunn sist fredag.

[caption id="attachment_1286" align="aligncenter" width="444" caption="HAVARI: Cruiseskipet "Costa Concordia" ligger rett utenfor Isola del Giglio på vestkysten av Toscana i Italia. (Foto: FILIPPO MONTEFORTE, Afp/ScanPix)"][/caption] .

Denne skjebnesymfoniske ironi er ikke den eneste ved havariet, som fant sted på dagen to måneder før 100-årsmarkeringen for nettopp «Titanic»-forliset.

Av årsaker jeg ennå ikke har forstått, har spesielt italienske aviser de siste ukene vært smekk fulle av «Titanic»-stoff og minnebilag. Den sterkt myteomspunne skipskatastrofen lå derfor som et opplagt og svært aktuelt bakteppe i den italienske bevisstheten da ulykken utenfor Toscana fant sted. «Titanic»-referansene er dessverre flere, ifølge de mange øyenvitneskildringene som synes å bekrefte at også «Costa Concordia» var et skip «som ikke kunne synke». Følgelig var det heller ikke nødvendig med evakueringsplaner og rutiner for en nødssituasjon... Ironisk, på sitt vis i disse eurokrisetider, er det vel også at akkurat dette skipet i rederiets cruiseflåte har oppkalt dekkene etter EU-land. Likeså har EU-landenes hovedsteder gitt navn til fartøyets restauranter og vannhull. Et litt uheldig ordvalg, det der, kanskje.

VG Blogg legges ned!

Snabbis — Sat, 21 Jan 2012 23:16:55 +0000

Hei. Da VG blogg er besluttet nedlagt og vil være ute av drift 25/1 2012 fortsetter jeg på min nye blogg: http://spjeldnesracing.blogg.no/

Mantra

LYSVING — Sat, 21 Jan 2012 20:37:17 +0000

The road to cairo

LYSVING — Sat, 21 Jan 2012 20:22:02 +0000

NEI til EU, EØS- og Schengenavtalene er Kystpartiets program.

wayra — Sat, 21 Jan 2012 18:18:02 +0000

Av Per-Jørgen Hanssen, partisekretær i Kystpartiet Nylig ble Europautredningen lagt fram og gir oss et skremmende bilde av EØS-Norge som 75% EU-medlem, til tross for at det norske folk i to folkeavstemninger har gitt de folkevalgte beskjed om, at vi ikke vil inn i Unionen. Som finansministeren sa ved overrekkelsen av Europautredningen forleden, så var det i 2004 ved ”reforhandlingen av EØS-avtalen” i Stortinget bare Kystpartiet som stemte imot å fortsette med EØS-avtalen! Mandatet til Europautredningen ga ikke rom for vurdering av alternativ til EØS-avtalen til tross for at Sveits med sin handelsavtale eksporterer nesten like mye til EU som Norge og at norsk import fra EU er dobbel så stor som norsk eksport til EU. Økende demokratisk underskudd; Gjennom EØS-avtalen og Schengensamarbeidet har Norge forpliktet seg til å overta all ny politikk, lover og regler som kommer fra Brüssel innenfor mange områder. Med andre ord har flere Storting og flere regjeringer gjort Norge til et ”Lydrike under EU” selv om dette er imot folkets vilje! Det virker som om ”Makteliten i Oslo-bobla” har en annen agenda enn å følge demokratiets spilleregler. Det synes som om ”feite pensjoner, feite lønninger, gratis bolig og gratis flyreiser” for venner og støttespillere i EU-byråkratiet trekker mer enn å forsvare den norske Grunnloven og Norges uavhengighet. Når AP og H nå legger fram et forslag for Stortingets om endring av Grunnlovens § 93 for lettere å få flertall i Stortinget for å avgi suverenitet, så er det nærmest å anse som et svik mot Kongeriket Norge og Norges Grunnlov. Om du vil være med å forsvare Norges Grunnlov og er imot endring § 93 den 7. februar 2012, så kan du gå inn på følgende link og signer der: http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3726 Nei til snikinnmelding av Norge i EU!

MAZE

LYSVING — Sat, 21 Jan 2012 12:21:13 +0000

geotenn ar marv

LYSVING — Sat, 21 Jan 2012 11:57:39 +0000

YOPLAIT

LYSVING — Sat, 21 Jan 2012 10:33:43 +0000

Har vi egentlig grunn til å klage?

Anders_K_Christiansen — Fri, 20 Jan 2012 23:57:27 +0000

[caption id="attachment_384" align="aligncenter" width="520" caption="SKUFFET: Håvard Tvedten og de norske håndballgutta i går, fredag. Foto: Scanpix"][/caption] Slovenia ledet med fire mål mot Island da et drøyt minutt gjensto av lagenes siste gruppekamp. Resultatet var ikke ideelt for stort andre enn Norge. Halvannet minutt senere hadde slovenerne vunnet med to mål. At det hele var avtalt spill, hersker det ingen som helst tvil om. Island og Slovenia jublet. Norge fortvilte. Så kan man spørre seg: Hadde vi vært vitne til fair play? - Nei! skrek Harald Bredeli på både inn- og utpust direkte gjennom fjernsynsruta. Han kalte den slovenske hovedrolleinnehaveren for «en gris». De norske spillerne virket å være mer i tvil. Da VG-kollega Lillian Holden møtte Johnny Jensen i Serbia i går kveld, var landslagsveteranen krystallklar: Norge hadde gjort nøyaktig det samme om vi var i Slovenia sine håndballsko. Håvard Tvedten tvitret ut sin egen frustrasjon ved å bruke ordet «Møkkasystem». Han pekte altså på regelboka, ikke på Slovenia. Bjarte Myrhol sendte meg denne meldingen på det samme sosiale nettverket, Twitter: «Muligens hadde vi også gjort det samme, men hadde da slitt med dårlig samvittighet i månedsvis!». Eller sagt på en annen måte: Meningene spriket. På Twitter ble det også foreslått å droppe mellomspillet i fremtidige mesterskap, for å unngå lignende poengspekulasjon i fremtiden. La lagene går rett til kvatfinalen, var budskapet. Det mener hjemmeværende TV 2-journalist Stig Nygård at er en god idé. Han er, i mine øyne, den journalisten i Norge som kan håndball best. Han har peiling - og han har flere interessante poenger i bloggen sin på TV2.no. Men når Nygård drar sammenlikninger til hvordan Thor Hushovd legger opp løpet sitt i Tour de France, hvordan «Foppa» og Sverige skal ha lagt seg i en landskamp eller hvordan fotballspillere filmer, så mener jeg at han bommer. For sykkel er en helt annen idrett med en særegen taktikk. Og at hockey- og fotballspillere jukser på sine kreative måter, legitimerer ikke en tilsvarende oppførsel på håndballbanen. To feil gir ikke én rett, for å si det på godt norsk. Jeg fikk vondt i magen av å se på Slovenia i går. Jeg ble oppriktig provosert. Men jeg vet at de gjorde det som isolert sett var best for dem selv - i en spesiell situasjon. Og har jeg da noen grunn til å rope ut min stakkarslige frustrasjon? Kanskje ikke. Når alt kommer til alt, så handler dette egentlig om de norske håndballgutta. For de hadde faktisk mellomspillplassen godt nedi lomma mot Island, før de rotet bort sirkusbilletten i sluttminuttene. Har vi ikke sett det før? I den tredje kampen, mot Kroatia, var de rett og slett ikke gode nok. Og da blir det kanskje feil å peke på andre – selv om det føltes riktig i går kveld. Det finnes likevel lyspunkter, i en helg der norsk herrehåndball depper over et EM som ble avsluttet altfor tidlig: Ole Erevik har levert et fantastisk mesterskap, Erlend Mamelund har vokst enormt, og et ungt norsk landslag har vist prov på kvaliteter – selv uten flere av stjernene som kastet inn håndkleet før EM-åpningen. Dette gir grunn til optimisme, tross alt. Men så var det altså «marginene» som felte oss nok en gang. Eller ble det EM-exit på grunn av Slovenias liberale tolking av fair play-reglene?

Gi keiseren hva keiserens er

Yngve06 — Fri, 20 Jan 2012 18:26:18 +0000

Opprinnelig publisert i VGs papiravis 19. januar 2012:

TAORMINA (VG) Etter først å ha unntatt sine egne – parlamentarikerne og Den katolske kirke – varsler statsminister Mario Monti nå at alle må bidra til sparepakken som skal redde Italias økonomi.

[caption id="attachment_1280" align="aligncenter" width="467" caption="TIEND: Også Den katolske kirke må begynne å betale eiendomsskatt, mener statsminister Mario Monti. (Foto: Max Rossi, Reuters/ScanPix)"][/caption]

Det har ligget i kortene at den kontrameldingen ville komme.

Selv de skjermede politikerne i Roma sliter med å forsvare egne privilegier og limousiner når velgerne får mindre å rutte med i form av prisvekst, lavere lønn og høyere skattetrykk. Denne uken står Italias største provins med seks millioner innbyggere praktisk talt stille. En 100 prosent effektiv transportstreik (italienerne kan, når de vil) har lammet Sicilia. Oljeraffineriene er blokkert, som igjen betyr at det ikke går bensin og diesel til fastlandet. Bensinstasjoner over hele landet gikk tom alt i går. Dermed har øyboerne gjort Roma oppmerksom på urimeligheten i at Sicilia, som produserer halvparten av nasjonens petroleumsprodukter, ikke bare har Italias høyeste drivstoffpriser. Men Europas dyreste bensin. Er det rart jeg føler meg hjemme. I løpet av mars kommer literprisen på 95 blyfri til å passere 20 kroner, skriver La Sicilia. Dette fordi regionen indirekte har nytt godt av et utjevningstilskudd. Når dette bortfaller blir fraktutgiftene fordoblet; det raffinerte drivstoffet som transporteres ut av øya må tas inn igjen fra fastlandet hvor oljeselskapene har sine tankanlegg. Oppå dette legges en ny miljøavgift – for frakt begge veier. I tillegg må altså kirken belage seg på å betale verdslig tiende – anslagsvis 2,2 milliarder euro årlig – for sine kommersielle eiendommer. Fritaket fra eiendomsskatt har gjort Den katolske kirke til en velstående næringsaktør, men også brakt den i delikate situasjoner av disipler mer opptatt av mammon enn madonna. Erkebiskop Angelo Bagnasco erkjenner problemstillingen, og sier til Corriere Della Sera at kirken vil ta ansvar. Også for den siste olje.

Nå er det klargjøring foran morg

tom-trix — Fri, 20 Jan 2012 17:48:33 +0000

...

Rudberg

vermik — Fri, 20 Jan 2012 14:22:33 +0000

...

Kjære lesere!

Zinna — Fri, 20 Jan 2012 11:38:12 +0000

Kjære lesere av denne blogg 25 januar stenger VGB sin blogg tjeneste og jeg har nå flyttet bloggen til worldpress http://kampenformindatter.wordpress.com/ Jeg håper at dere vil følge meg videre i livet. Mvh Zinna

Balladen om boligmarkedet

tomstaavi — Fri, 20 Jan 2012 10:22:37 +0000

Forfatteren leser her et dikt fra sin diktsamling «Regn fra skyfri himmel» som først utgis om noen år. Sjangeren økonomisk poesi er en ganske smal sjanger av naturlige grunner.

«Kremt-kremt»

Balladen om boligmarkedet

De lånte penger i bøtter og spann Det er for få boliger, sa de alle mann Sikre var de på at prisene skulle opp Noen få prøvde å si at det finnes en topp Vi har kontroll, sa banken, lån vil bli betalt tilbake Det fikk tilsynet lenge sin kontroll til å forsake Så med ett, ble tilsynet besatt Av en fryktelig skrekk for at fremtiden ble bratt Når tilsynet våknet, ble det krav til kapital Med ett synes muligheten til bolig smal De første tilpasset seg rimelig lett Hjelpen fikk de av foreldrenes fett Men tilsynet hadde bestemt at gjeldsveksten var slem Det som tidligere var 15, ble brått til 25 Nå kunne ikke lenger den ivrige kjøper Få hjelp av foreldrenes lommebøker Borte var budrunder med kraft og iver Det ble som å se en ballong der luften siver Vondt ble til verre når politikkens vesen Endte opp med å ta alle ved nesen Fra tidenes morgen kunne man renten dra fra Det ble en rabatt man ikke lenger ga Til tårer og tenners kraftige gnissel Var mange nå blitt sin boligs gissel Prisene falt, de kjente det brant Kapitalen var tapt, bare gjeld var konstant Da de våknet fra rusen og så hva som var skjedd Stusset de over at de hadde marsjert på geledd Som blinde høns hadde de fyret seg opp På rimelig gjeld i en voldsom galopp De forsto med ett hva man tidligere har sett Et marked har ikke alltid rett Billig kreditt og usvikelig tro hadde lokket dem inn I et kappløp, for å finne objekter på Finn Men når kampen var over og røyken lagt Var den endelige sannhet både kjent og sagt Selv om alt kan regnes så nydelig hjem Kan en grunnleggende regel være en prosent på fem Når inflasjon og lønn stiger med langt under 10 Skal det bremses når boliger stiger med prosenter forbi

Kom gjerne med dine kommentarer til boligmarkedet, men det er kun kommentarer på rim som vil bli publisert.

Da er jeg klar for VM løp i 2012 også

Sport90 — Fri, 20 Jan 2012 07:33:04 +0000

Da er jeg også klar for VM løp :)

Miss divine

LYSVING — Thu, 19 Jan 2012 19:38:33 +0000

The voice of silence

LYSVING — Thu, 19 Jan 2012 19:05:26 +0000

Viser eller gjemmer seg

Gitarriff_trutemunn — Thu, 19 Jan 2012 17:36:50 +0000

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=_cZEzm-AsHA[/youtube] Sentrum i solsystemet Hun så. Nikket og smilte opp gjennkjennelig. Det var tydelig å se at hun overså kunden foran han. Eller, hele jævla butikken forsvannt fra hennes fokus når Trutemunn kom. Hvorfor? ...antagelig for at det er noe ved han hun liker, men er nok neppe forelska eller betatt. Mer ei nyskjerrig ei, som har funnet noe hun liker ved vesnet Trutemunn. Kassadama hadde en nokså tight t-trøye i uniformsfargen og rettet på den som, for å være kledelig, når det blei hans tur. Under den struttet 20 årige pupper på hennes tynne kropp. Armene er lange og smale fra skuldra og hele veien, øynene store, levende, brune. Hennes mørke hår så ut til å være stusset litt i kantene. Trutemunn tok ordet humoristisk og undret om hun tok kort. (Sist var Trutemunn langt nede... han har akkurat fått bena unner kroppen igjen etter en skikkelig smell... sist satt hu i en kontantkasse og Trutemunn oppdaget det ikke før hun pekte på den håndskrevne lappen uten å si et ord. Hun kan gi Trutemunn et smil selv en kølsvart dag. Hun er sola.) Hun svarte at hun tok kort og nikket bekreftene mot Trutemunn, tydliggjørende. Slo inn varene hans mens hun fortalte hun var syk. Hun så ikke syk ut sa Trutemunn. "Hører du ikke?" også forsøkte hun sjarmerende å gjøre en oppvisende lyd av stemmen sin. Trutemunn ble myk innvendig. Han gråt egentlig rørte tårer inn i sinnet sitt. Dette var så vakkert. Det hun gjorde og at hun henvendte seg til han. På veien hjem seinere sammenligner han det med oldingen på gammlehjemmet han spillte på for flere år siden som forelsket seg i han. Men nå var han her framfor henne, unge blomsten so vistnok var syk."Du får spise vitaminer og hvitløk." Det gikk treigt i kassa, men vedkommne etter pushet ikke, slik man gjør i større byer. "Æhhh... hvitløk..." Hun likte nok ikke den tanken. Hun kunne fortelle hun hadde tatt en "overdose" c-vitamin. "Ja, får kroppen formye c-vitamin går det ut igjen" Sa Trutemunn og fortsatte. "...det sies å hjelpe om man tar en sjokk dose tidlig." Så var praten over for denne gang. Køen var blitt lengre og de måtte ta avskjed. De sa sitt sedvannlige adjø der de ønsker hverandre; å ha det bra. Trutemunn sa god bedring og den svenske varianten: Krya på dig. Stjernene i uendeligheten Kvinner Trutemunn har blitt gla' i får totalsperre og nekter han kontakt på brutalt vis. De kan gjerne gjøre det så styggt at de maler han som fanden på veggen. Gangen i det er slik: Først er han Gud, så er han fanden. Akkurat som om han er noe annet enn en vannlig mann. Før han blir fanden er det en prosses der de virker som de skal hevde seg, hver og en. Det har skjedd så mange ganger. Han trur de ikke har snudd så brått i sin følelse ovenfor han, men gudane veit. Håper ikke kjærligheten blir til hat på ordentlig. Håper de er ondsinnet for å få rom og fri til å hente seg sjøl inn igjen. Slik har Trutemunn iallefall måttet gjøre det innimellom. Han kan bare forholde seg til det som gjelder og går. Når de tar så hardt i er det bare å skygge banen. De blir farlige for de kan få han i fengsel. Han har jo knulla dem. De har sikert gode grunner alle som en, uansett hva det måttet være og han skulle ønske de var åpne mot han, for da kunne han vist dem såpass respekt og hensyn som de fortjener. Men det kan godt hende at de går vidre så fort og at det Trutemunn opplever som hat, bare er skuldre. Men det fins så mange rare eksempler som motbeviser det. Fx Danserinna: Hun presterte å brodere ut om at hun sannelig hadde blitt påspandert en sydentur akkurat når Trutemunn skulle ha konsert. I neste vending gir hun full gass som svar på hans spørsmål, om hvorfor hun syntes han oppførte seg som en dritt, at hun sannelig lå med han andre fyren her for en stund siden. Det merklige er at når kvinnene har laget så lang avstand som det overhode er mulig å gjøre, følger de hans bevegelser med pungt og prikke. Det har nemmelig kommet fram i mange av disse episodene i ettertid. Jorden kaller Hvordan Trutemunn skal få kassadama på tomanshand er ikke lett å se for seg. Men han må det for å komme vidre med hennne eller finne ut om det er aktuellt å lære hverandre å kjenne. Det er jo en tiltrekkning der. Hun bør få satt ord på det, for det er ikke sikkert hun egentlig er så klar over det sjøl. Hun vet neppe at hun framstår som sola for han. Og har derfor heller ikke tatt stilling til om det er ok for henne at han opplever det slik. Det er jo det som virker være problemet med stjerene. At han ikke får se dem som sol. Han skal ikke få snurten av dem. Prøver han det settes himmel og jord i bevegelse. Hvorfor hjemmer de sine førelser? [youtube]http://www.youtube.com/watch?v=xo94dLN_0ZA[/youtube]

VG-blogg stenges

Bertoline — Thu, 19 Jan 2012 10:34:59 +0000

Ettersom vg-bloggene nå skal stenges, så har jeg nå overflytta bloggen min til http://bertoline.wordpress.com/ :-)

Bukkemarerittet

Yngve06 — Wed, 18 Jan 2012 15:30:36 +0000

Opprinnelig publisert i VGs papiravis 17. januar 2012.

PORTO SANTO STEFANO (VG) «Costa Concordia» var aldri ute av kurs. Det var meningen at cruiseskipet skulle gå helt oppi fjæresteinene på øya Giglio.

. Kapteinen står på sitt: Undervannskjæret finnes ikke på sjøkartet. Så hvordan kunne han vite at det var forbundet med fare å manøvrere skuta i akkurat det farvannet? Spørsmålet er feil stilt, som Kåre Willoch ville sagt. Spørsmålet er: Hvorfor skulle kaptein Schettiono manøvrere skuta akkurat i det farvannet? Det banale svaret er dårskap. Lokalbefolkningen her i Porto Santo Stefano, de godt voksne som kjenner sin stolte sjøfartshistorie, begynte søndag kveld å mimre litt høyere enn på lørdag formiddag, da ulykken enda var ung. Ryktene om en kaptein som hadde ført skuta på dumdristigste vis for bokstavelig talt å vise seg, ble i løpet av gårsdagen såpass håndfaste at påtalemyndighetene deler teorien. Kapteinens «utilgivelige uansvarlighet», for å sitere statsadvokat Francesco Varusio, var en høyst privat honnør - et såkalt bukk - fra en skipskommandant til en annen. Kaptein Schettinos hilsen til pensjonert kaptein Mario Palombo, angivelig en levende legende i cruiserederiet Costa Crociere, skulle også tjene som gest til «Costa Concordias» Chief steward (hovmester, for å bruke et landkrabbeord), Antonella Tievoli. Begge har en nær tilknytning til Giglio. Da Tievoli - som er født og oppvokst på øya - ble gjort oppmerksom på hvilken intern ære han ble utvist, skal han ha sagt: «Pass på! Vi går alt for nærme land.» Da var det allerede for sent. Hovmesteren har gått i dekning i en annen by i provinsen Grosseto i Toscana. Men hans venner sier til den italienske avisen Corriere Della Sera at han er "revet i filler av skyldfølelse". Han hadde aldri bedt om noe «bukk», som den interne kodeks kalles, og føler han ufrivillig er blitt tildelt en hovedrolle i en av Italias verste skipskatastrofer. I så måte deler han skjebne med Palombo, som angivelig hadde slike «bukk» til sjøfarende kolleger som sitt maritime varemerke. Men alltid ble det avklart med lokale havnemyndigheter først, hevder han. Til Corriere Della Sera sier Palombo at han ikke skjønner hva Schettino har tenkt. Og for riktig å gni det inn, legger han til: «Skriv dette ned: Mine foreldre var fra Giglio. Jeg er født i Savona.» Hvilket altså betyr at mottakeren av bukket ikke en gang var på øya. Og Hovmesteren insisterer på at han ville ha takket nei til slik ære, om han hadde visst om det farlige bukke-rittet på forhånd. Menneskets dårskap er som sjøen, skrev dikteren. Ute av kontroll sluker den alt.

closer

LYSVING — Wed, 18 Jan 2012 06:24:21 +0000

Vintage øredobber hos Trollsmeden!

snurremegrundt — Tue, 17 Jan 2012 12:42:08 +0000

OBS: Denne bloggen er egentlig flyttet til

http://trollsmed.wordpress.com

Noen har allerede både sett hva jeg driver og legger ut på Eplabutikken min .... .... og shoppa ! De er jo funn!

... ekte 80talls vintage øredobber! Jeg har nemlig nettopp skjønt at det jeg syns var mote og veldig fint for 25-30 år siden... kalles vintage i dag og er utrolig populært! Joda jeg har jo sett at Epla har egen avdeling for vintage....mote... men jeg er nok litt treg.

Og i min dumskap har jeg latt en hel pose øredobber i sølv fra den tida, bare ligge.. og ligge.. og motvilje mot å legge dem ut til salgs.

DET KOMMER NYE HVER DAG! Trykk Liker på Trollsmeds side på Facebook for å følge med! Jeg har et par av de fleste - noen har jeg to-fire par av.

.... samlere og at MOTE er fullt av det... så jeg har tatt det frem - pusser det opp.... Samtidig som jeg forsøker å rydde litt i gamle messe og gallerivarer.

Og ærlig talt... jeg syns det er gøy å se hvor kraftig ting ble laget den gangen, sammenlignet med det vi kjøper fra østen idag.

---

Så - det er salg på øredobber HVER dag i Trollsmedbutikken på Epla! Prisen settes ned, og settes opp dagen etter - omtrent - og nye kommer på salg.

Når jeg er ferdig med salget og oversikta vil alle de usolgte forsvinne fra butikken.... så kjøp dem mens de er der!

Det er både lampwork, porselen glass og sølv og kobber... og de er nedsatt med 30-50% salgsdagen. Om du kjøper og betaler med paypal, refunderer jeg. Hvis ikke, velg privat oppgjør og jeg mailer deg korrekt beølp iminus 30%+porto.

Kjøper du TRE par uansett hvor du finner dem i mine butikker får du 30% på totalen. Det gjelder også alvetårefolkets øredobber så lenge salget pågår.

Pavelig ansiktsløftning

Yngve06 — Tue, 17 Jan 2012 12:29:19 +0000

Opprinnelig publisert i VGs papiravis 14.01.2012:

TAORMINA (VG) En ny statue som viser Benito Mussolini skal gjøres om fordi den ligner på Winston Churchill.

[caption id="attachment_1249" align="aligncenter" width="396" caption="HVEM SKAL UT: Benito Mussolini? Winston Churchill? Pave Johannes Paul II? Eller et leskur? (Foto: Gregorio Borgia, AP/ScanPix)"][/caption]

Egentlig skal den 5,5 meter høye bronseskulpturen forestille Karol Józef Wojtyla – Biskop av Roma, Jesu Kristi vikar, apostelfyrsten Peters etterfølger, Den universelle Kirkes øverste pontifeks, Italias primas, erkebiskop og metropolitt for den romerske provins, statsoverhode for Vatikanstaten, Guds tjeneres tjener.

Eller bare Johannes Paul II

Av fremskutte viktigpaver i Jesu Kristi vikarbyrå finnes det så mange billedlige gjengivelser i Roma, at en fra eller til burde neppe skape videre oppsikt. At noen av dem har spilt på lag med jordiske krefter som har lite eller ingen ting med Den hellige ånd eller Vårherres idealer, synes å spille mindre rolle. I et land hvor mange fortsatt mener Mussolini ikke var så dum som historiske fakta vil ha det til, skulle man heller ikke tro at noen fysiske likhetstrekk mellom en populær pave og en tidvis folkekjær diktator var noe stort problem. Har man ikke en pave i dag, dessuten – Ratzinger – som trådte sine beksømstøvler i Hitler Jugend? [caption id="attachment_1255" align="alignleft" width="134" caption="TILGITT: Som 16-åring var Joseph Ratzinger medlem av Hitlerjugend. I dag er han pave Benedikt XVI."][/caption] Mange vil huske rabalderet rundt Knut Steens marmorstatue av kong Olav V, og billedhuggerens motvilje mot å endre sitt kunstverk for å tilpasse det politiske signaler og den alminnelige folkemening. Den italienske skulptøren Oliviero Rainaldis instinkter har vært de samme. Kunstnerisk integritet harmonerer sjelden med håndsopprekning på bytorget. Men så er det nettopp det: Respekten for Johannes Paul II overstrømmer alt annet. [caption id="attachment_1252" align="alignright" width="329" caption="OMBYGGING: Pavelig ansiktsløftning. (Foto: Gregorio Borgia)"][/caption] Det ligger i stillingsinstruksen at en pave ikke kan bli for populær, enn si folkelig. Johannes Paul II ble likevel en folkepave. I dag minnes man ikke den konservative teolog og lett reaksjonære Johannes Paul II. En pave som på sin vakt kunne ha gjort en forskjell i HIV/AIDS-spørsmålet ved å akseptere medisinsk og biologisk virkelighet. Det er den nylig saligkårede, elskverdige og varme Johannes Paul II romerne vil se og feire når de passerer Termini-stasjonen i Roma. Ikke et leskur med Churchills gestalt og Mussolinis kontrafei. Kunstneren har sagt seg enig. Noen vil kalle det et under.

Politiske modeller

Yngve06 — Tue, 17 Jan 2012 12:01:23 +0000

Opprinnelig publisert i VGs papiravis 13.01.2012:

TAORMINA (VG) Italias statsminister Mario Monti og forgjengeren Silvio Berlusconi har funnet hverandre i en aparte enighet om ikke å endre dagens valgordning.

[caption id="attachment_1243" align="aligncenter" width="585" caption="FOR WHOM THE BELL TOLLS: Mario Monti og Silvio Berlusconi er ikke uenige om riktig alt. Selv om utgangspunkt og mål er noe forskjellig. (Foto: PIER PAOLO CITI, AP/ScanPix)"][/caption] .

Monti mener det er en prosess som må igangsettes av en valgt regjering.

Hans teknokratregime har kun en oppgave; å få landet opp og stå økonomisk. Berlusconi, derimot, som fikk loven innført via en arbeidsulykke før valget i 2006, har alt å tjene på at systemet består. Det gjorde at hans maktbase i parlamentet ble mye større enn faktiske stemmer og forholdstall skulle tilsi. Den fremste innsigelsen er likevel at valgordningen gir partiledere anledning til å lage blokkerte lister med kandidater de selv ønsker, folk som ikke trenger å drive valgkamp eller representere andre seg selv. Antallet stemmer på listen og hvor høyt man står på den avgjør om man blir valgt eller ikke. Slik kunne Berlusconi sørge for å gi TV-vertinner og undertøysmodeller så høye plasseringer at de seilte inn i politikken på rene listestemmer. Et stort flertall i befolkningen er kritiske til valgordningen fordi velgerne ikke får nominere sine kandidater. Eksperter i statsvitenskap kaller den udemokratisk. Som om det skulle gjøre inntrykk på Berlusconi. Han ler sist. Igjen.

"hopeless"

LYSVING — Tue, 17 Jan 2012 05:40:49 +0000

BRO i Sør Amerika 2012

geirtorgersen — Mon, 16 Jan 2012 18:02:42 +0000

Vi er snart klar for avreise. Lørdag kveld 28. januar setter vi kursen for Stavanger og Sola flyplass. Flyet går til Amsterdam kl 06.30, hoff og hoff.

Tabuet Thorbjørn

Bernto — Mon, 16 Jan 2012 11:11:14 +0000

Så har AUF`s vrede lagt seg over Aftenposten, avisen som siden 22.juli har sett på seg selv som den mest ansvarlige formidler av nyheter om terrorangrepene. Avisens gjengivelse av politiavhørene av de ni som tidlig flyktet fra Utøya i MS "Thorbjørn" vekker storm. Flere klager over brudd på bestemmelsene i Vær Varsom-plakaten er allerede landet på bordet til Pressens Faglige Utvalg. Ved enden av bordet sitter normalt Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd, som nå er inhabil. Ved en skjebnens ironi er fornavnet til tidligere statsminister og AUF-leder Thorbjørn Jagland blitt et tabubegrep i arbeiderbevegelsen. Helt siden 22. juli har AUF-ledelsen forsøkt å legge et hermetisk lokk over informasjon og spørsmål knyttet til flukten med MS "Thorbjørn". AUF-ledelsen var blant de første som flyktet fra de redselsfulle hendelsene på Utøya, om bord i denne fergen. Ved flere anledninger senere skal AUF-leder Eskil Pedersen ha nektet å stille opp i intervjuer, dersom det ville bli stilt spørsmål omkring flukten. Han gjorde et unntak fra dette rett før jul i et intervju med Aftenpostens Kjetil Østli. Nå er det samme journalist som i lett litterær stil gjenforteller innholdet i politiforklaringene. Den omstridte artikkelen sto på trykk over tre sider i Aftenposten 7. januar. Med politiavhørene som kilde beskriver den hvordan AUF-ledelsen, mannskapet på fergen og noen få leirdeltagere ble klar over hendelsene på øya, og deres flukt til Hønefoss i nærmest paranoid panikk. Med referanse til avhørene skildres også de overveielser og valg som ble gjort underveis. Personene bak avhørsprotokollene er anonymisert, men angivelsen av geografisk tilknytning eller funksjoner, gjør dem lette å identifisere for alle som har vært involvert i saken. Mange detaljer om dramaet er sikkert utelatt, men det er klart problematisk å gjengi ungdommenes følelser. Det er liten tvil om at Aftenposten, for eksempel i beskrivelsen av kapteinens opptreden, gikk unødig tett innpå ved et par anledninger. Selv om artikkelen i hovedsak tegner et ganske rasjonelt bilde av AUF-ledelsens handlinger, vakte den sterke reaksjoner og massiv fordømmelse: - Trist at Aftenposten valgte Vær Varsom-plakaten for å tørke seg bak når de tydeligvis satt fast på dass, skrev stortingsrepresentant Laila Gustavsen – mor til en av de hardt skadde overlevende – på Twitter. - I dag er dagen jeg sluttet å like Aftenposten, skrev den unge AUF'eren Sofie samme sted. Aftenspostens sjefredaktør måtte straks svare for publiseringen i Dagsnytt 18, hvor både Oslos visepolitimester og advokatforeningens leder opptrådte samstemt fordømmende. Det ble antydet lovmessige inngrep mot medienes referat fra avhørsprotokoller i kriminalsaker. Det evige argument om å skade etterforskingen ble igjen ført i marken da politiet før helgen holdt dialogmøte med redaktørene. Hilde Haugsgjerd har svart godt og avvæpnende på kritikken. Pressens oppgave er å informere og det er legitimt å benytte seg av innhold i politiforklaringer som kilde for historier. Det er imidlertid en vanskelig balansegang hva som fortjener å bli meddelt offentligheten. I følge Vær Varsom-plakaten plikter pressen å vise særlig hensyn og omtanke for ofrene og deres pårørende i sin omtale – og i den journalistiske metode. Hilde Haugsgjerd har svart litt unnvikende på det siste, og det er ikke unaturlig at slike spørsmål blir gjenstand for åpen debatt med motstridende synspunkter også internt i Aftenposten. Men politiavhørene er for lengst blitt en klassisk kilde for god kriminaljournalistikk. Alle aktørene vet at de lekker ut og at det nå sannsynligvis finnes kopisett av avhørene i alle sentrale redaksjoner. Avhørene er blitt en del av spillet mellom sakens aktører – påtalemyndighet, forsvarere og bistandsadvokater. Motivet for å lekke innholdet kan være forskjellig, men i denne saken er det nå etablert en hel hær av ulike aktører med tilgang til materialet. Et avhør er heller ingen taushetsbelagt informasjon på linje med f. eks. medisinske opplysninger. Vi lever i en åpen rettsstat og man må regne med at innholdet i politiavhør vil bli kjent under den rettslige behandlingen. I Sverige er det større åpenhet rundt slikt materiale i straffesaker og den som lekker opplysninger til pressen har også et sterkere rettslig vern. Det må være legitimt å skaffe seg oversikt over innholdet i forklaringene fra AUF`'s øverste ansvarlige ledelse når det gjelder hendelsene ved Utøya. AUF har gitt støtte til utsagnet om at angrepet skal møtes med mer åpenhet og mer demokrati, men man synes å legge til grunn en helt særegen oppfatning av hva dette åpenhetsbegrepet omfatter. Denne linjen har ført til omfattende spekulasjon om ledelsens handlinger bl.a. i sosiale medier. Aftenpostens historie har i alle fall bidratt til å avmytifisere dette bildet. 3 klager til PFU Pressens Faglige Utvalg har allerede mottatt tre klager over Aftenpostens gjengivelse av innholdet i politiforklaringene til de ni som flyktet med MS "Thorbjørn". I tillegg er det mulig at det kommer en formell klage også fra AUF sentralt. To av klagene kommer fra vanlige lesere av artikkelen som sto på trykk 7. januar. Den tredje klageren er en av de overlevende ungdommene fra Utøya. I tillegg teller AUF på knappene om også denne organisasjonen skal sende en formell klage til utvalget. Sentralt i overveielsen står naturlig nok risikoen for at organisasjonen ikke vil få medhold i sin klage. Ved forrige 22. juli-runde i utvalget ble nemlig de fleste redaksjonene som var innklaget, frikjent. For noen av klagene vil det også bli nødvendig å innhente samtykke fra noen av de ni som deltok i flukten med MS "Thorbjørn". På sitt neste møte 24. januar vil PFU behandle en ny klage i kjølvannet av terrorangrepene. Denne saken gjelder nettstedet ABC Nyheter og deres detaljerte referat av politiavhørene med Anders Behring Breivik. Hensynet til ofrene Svært mange av klagene til PFU etter terrorangrepene 22. juli gjelder pkt. 4.6 i Vær Varsom-plakaten: "Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse."

Ladding på siste etappe ga 3. plass

Sport90 — Mon, 16 Jan 2012 06:45:27 +0000

Satsing på siste etappe for å ta fighten med Røkland/Hjalmarsen førte til litt av hvert over Golsfjellet på siste SS. Akkurat i disse notene kom vi nok litt væl fort, men det gikk.Ikke helt fornøyde med tredjeplass i helga. Vi kjørte selvfølgelig for seier etter de gode forberedelsene og det er kjedelig at vi mister seierssjansene av at vi ikke kommer oss av flekken i startgropa. Totalt ble vi 11 av 73. Det skal gasses på Elverum om to uker!

Det er dagen din i dag....

frk_lill1979 — Sun, 15 Jan 2012 03:43:40 +0000

Det er dagen din i dag og du er ikke her Men jeg vil alltid ha deg nær Og miste deg har påført utrolig mye smerte Fordi du har en ubeskrivelig stor plass i mitt hjerte Savnet etter deg er kjempestort Vi har jo så mye ugjort Sånn som dagen i dag Vi skulle spist kake og feiret ilag Livet er ikke alltid rettferdig Savner deg så forferdelig....

Service B og 3. plass

Sport90 — Sat, 14 Jan 2012 12:38:04 +0000

3. plass når vi er inne på siste service, totalt 12 pl av 73 startende. To etapper på fjellet gjenstår!

Breath

LYSVING — Fri, 13 Jan 2012 16:49:40 +0000

ängeln i rummet

LYSVING — Fri, 13 Jan 2012 16:24:26 +0000

killing me

LYSVING — Fri, 13 Jan 2012 16:12:36 +0000

Stormvarsler for vestlandet

Yngve06 — Fri, 13 Jan 2012 15:26:29 +0000

Opprydningsarbeidet etter orkanen Dagmar har tatt en ny, men ikke overraskende vending. Slett ikke.

En overlege ved Nordfjord sjukehus har oversett helsevesenets Første Bud. Han har handlet i strid med Den Øverste Yrkeskodeks for leger og sykehusansatte. Doktor Arne Järnbert har forbrutt seg mot Taushetsplikten - et ufravikelig prinsipp i helsesektoren.

Et helsevesen uten taushetsplikt, er et helsevesen uten troverdighet. Folk flest kunne miste motet om de fikk høre hva som faktisk foregikk der. Derfor er det viktig at alle leger, sykepleiere, avdelingsledere og spesialister i alt fra hjernesvinn til blærekatarr holder helt kjeft - og gjør jobben sin. Det er det de får fyrstelig betalt for, ikke å plapre til pressen og alle andre som utelukkende vil Det Kgl. Norske Helsevesen ondt. Overlege og gynekolog Arne Järnbert ved Nordfjord sjukehus svarte ærlig på et spørsmål fra avisen Fjordabladet etter at Dagmar hadde svimeslått lokalsamfunnet som sykehuset i Sogn og Fjordane skal betjene. - Nei! svarte dr. Järnbert. - Nei, sykehusets kriseberedskap er ikke god nok. - I romjula var fødeavdelingen stengt og ortopediklinikken allerede redusert til en skadepoliklinikk. Da «Dagmar» kom, var Nordfjord sjukehus det eneste alternativet for mange, og der sto sykehuset uten en kriseplan, fødeavdeling eller kirurgisk kapasitet. Jeg har ikke opplevd maken på mine 15 år som lege i U-land, utdyper Järnbert overfor VG. Overlegen tok selv affære, og på eget initiativ allierte han seg med noen operasjonssykepleiere slik at de kunne være i kriseberedskap hvis noen måtte føde eller opereres. Han påla seg selv døgnkontinuerlig vakt gjennom hele stegningsperioden, noe han orienterte direksjonen og avdelingssjefene om i en e-post 24. desember. 2. januar - etter at omfanget av julestormens herjinger var kjent - sa Arne Järnbert til Fjordabladet at han blant annet ønsket en kommisjon for å vurdere nødvendigheten av en kriseberedskap ved lokalsykehusene. Resultatet lot ikke vente på seg. Hans overordnede i helseforetaket Helse Førde gikk akkurat så av skaftet som forventet, og lot det tilflyte legen en e-post med dårlig skjulte trusler om hva som skjer med illojale medarbeidere som uttaler seg til media om ting de har noe med. Nå er den angstbiterske ordbruken riktig nok beklaget i ettertid, men holdningene fra oven er gjenkjennelige nok. De føyer seg pent inn i det systemet en desillusjonert lege ga meg som forklaring på hvorfor han sa opp en godt betalt jobb på et større norsk sykehus: «Det er helt Nord-Korea». Underforstått: Ikke prøv deg på noen som helst opposisjon. Kjenn din plass! Og hold endelig kjeft, så vil det gå deg godt i landet. I mine øyne er Arne Järnbert en varsler. Jeg kjenner ham overhodet ikke, og han kan være en paranoid kverulant for alt jeg vet. Men han skal behandles som en varsler. Med respekt og interesse for de synspunkter han bringer til torgs. Rent umiddelbart vet jeg ikke helt om jeg deler hans syn på sykehusstrukturen i vårt langstrakte land; om det skal være spesialisttjenester og fødeklinikker på hvert et nes, eller om man skal bygge ett stort Rikshospitalet Norge og plassere det i Bjørvika sammen med alt annet fordi det er mest lønnsomt. Antakelig er vel den beste infrastrukturen å ha gode nok lokalsykehus og sentralisere spesialisttilbudene. Men det er en annen debatt. Enn så lenge har vi lokalsykehus med konkrete oppgaver, ett av dem ligger i Nordfjord, og for at det skal være operativt og fungere etter intensjonen, må det organiseres og driftes deretter. Det er det overlege Arne Järnbert etterlyser. En plan. Da er det mildt sagt en overreaksjon fra Helse Førde å skrive at han heller enn å gå til media bør gå «ut av organisasjonen snarast». Det sies gjerne at forskjellen mellom medisinere og pressefolk er at mens journalisten stiller ut sine feil på første side, kan legen gravlegge sine. Forskjellen mellom en lege og en helsebyråkrat, er at sistnevnte kalker graven i tillegg.

Klare for å skrive noter!

Sport90 — Fri, 13 Jan 2012 07:52:29 +0000

...

Fra Stavanger til Kristiansand

Sonate — Fri, 13 Jan 2012 00:28:58 +0000

Jeg har altså dette året flyttet hjemmefra til Kristiansand for å studere. Jeg er første året på en bachelor, og har nå bodd her i overkant av 5 måneder. Tidligere studerte jeg ved Universitetet i Stavanger, og jeg har lagt merke til en del forskjeller mellom univeristetene. I tillegg til dette har jeg merket flere andre ulikheter.. Universitet: For å begynne med utdannelsen, siden det er derfor jeg er her, så er det lagt opp en del annerledes enn det var i Stavanger (jeg kan ikke snakke for alle studiene, men for det studiet jeg hadde det året). For det første er UIS flere bygg, på et mye større område. Det er flere parkeringsplasser, og kantine i hvert bygg. Men byggene ligger i nærheten av hverandre, til forskjell fra Bergen og Oslo. I Kristiansand ligger hele universitetet i ett stort bygg, med kun èn kantine, men til sammenlikning en gigantisk kantine med plass til 800 personer. Den har faktisk blitt kåret til Norges beste, og det tror jeg på: den har både kiosk, kafe, bakeri, stekeri og stort utvalg av sandwicher og middager. Bokhandelen er mindre enn UIS sin da. Undervisningen er lagt opp forskjellig: på UIS hadde vi klasserom og klasse, på UIA har vi auditorium- forelesninger med flere andre linjer. Jeg har ikke totaloversikten over hvem jeg faktisk går i klasse med! Men hørt at det blir endret på dette til neste år, så da får vi se. Trafikken: Merket en stor forskjell på trafikken her i forhold til hjemme. Folk venter ikke på at du skal gå over veien! Når du skal over fotgjengerfelt, se deg om og vent med å gå! Folk kjører ofte bare rett over idet du begynner å gå! Utenom dette er det generelt dyrere biler i Stavanger. Hus: Generelt finere hus enn i Stavanger. Det er mange flotte hus i Stavanger, men mer spredt. Kristiansand er mindre, men Kvadraturen og Lund- området er flott. Generelt flere hvite hus. Uteliv: De aller fleste utesteder i Kristiansand har 20 års aldergrense. Du har Leopold, Midnight, Patricks og Pir6 som er 18 år – men sistnevnte krever studentbevis. De andre er 20 år, hvorav de beste stedene er Harveys, Tollboden, Javel og Havanna. Harveys har jeg vært på flest ganger, av den grunnen at her kan du danse hvor du vil! Folk danser på border, benker og colaautomat, ingen problem. Du blir liksom ikke kastet ut med mindre du sloss eller spyr. Både Tollboden og Harveys har bakgårder for røyking i tillegg. Folk i Kristiansand går ut på torsdager og lørdager, da det på Harveys er 2 for 1 på torsdager. I Stavanger er det mer fredag og lørdag det er liv. De aller fleste utestedene i Stavanger er 18 eller 21 år. Du har Smellen, Opera, Champs, Checkpoint, Sky og Dickens. Blant 20 årsplassene er det Mexico, Harbour, Gossip og Sting. Videre er det flere 21 årssteder, også høyere. Blant disse stedene foretrekker jeg Checkpoint og Gossip, Checkpoint fordi det spilles bra musikk der! (metal, rock, litt dubstep), og Gossip fordi, vel først og fremst fordi kjente er der. Men de er strengere i Stavanger enn de er i Kristiansand. Butikker og åpningstider: Matbutikker har Kristiansand mer enn nok av! Mange har søndagsåpent også! Men de andre butikkene i Kvadraturen (sentrum) har bibelske stengetider. Dette gjelder også vinmonopolet, som der kun fins ett av! Kjøpesenteret Sørlandssenteret er stort nok, mens i Stavanger har vi flere småsentre i tillegg til Kvadrat i Sandnes. Kollektivtransport: Busstilbudet i Stavanger er veldig dårlig. Men når jeg kom til Kristiansand fikk jeg hakeslepp: det er kjempe få avganger, dårlige ruter og dyre priser! I Stavanger koster ungdomskort (frem til 21 år) 300 kr og det inkluderer nattbuss. I Kristiansand er prisen 500 kr uten nattbuss inkludert! Og er man ikke student, må man opp i 7-800 kroner for månedskort. Nattbuss koster uten ungdomskort i Stavanger rundt 65 kroner, i Kristiansand er prisen 88. Dette har medført at jeg har gitt opp bussen ved korte strekninger. Jeg har ikke busskort, men går eller sykler, noe mange studenter må se seg nødt til! Konklusjonen blir nok at jeg flytter videre en gang, om ikke enda, så om et par år. Det er nemlig storbyen som frister mest nå mens jeg enda er ung.

Hva er organisasjonsstruktur?

Sonate — Fri, 13 Jan 2012 00:19:48 +0000

Gruppeoppgave ved universitetet, tema: organisasjonsteori. Redegjør for hva som menes med organisasjonsstruktur: For å besvare denne oppgaven, kreves det en forklaring på begrepet “organisasjonsstruktur”, og derfra til begrepet “organisasjon”. Store Norske Leksikons artikkel om organisasjoner forteller om visse trekk som kan definere denne: “en organisasjon er et kollektiv som er bygd opp for å fremme et eller flere formål, eller sett av verder”. Kollektiv er et ord her som brukes i betydningen sosialt system eller sosial gruppe. En organisasjon består altså av to eller flere personer i en sosial sammenheng. Videre kan vi forstå at man arbeider med å sette ulike mål, og arbeider videre for å nå disse målene. For å nå disse målene, må det være intern enighet om hvordan arbeidet skal være organisert og strukturert. Det viktigste beskrivelsen for organisasjonsstruktur ligger altså i artikkelens benyttelse av ordene “bygd opp”. Hvordan organisasjonen er bygd opp er avgjørende for de resultatene organisasjonene oppnår i arbeidet etter å nå de bestemte målene. Organisasjonsstruktur kan derfor sies å være en organisasjons arkitektur som bestemmer hvordan organisasjonen ser ut, skriver forfatterne Thorsvik og Jacobsen i “Hvordan organisasjoner fungerer”. Akkurat som et hus skal være tilpasset det som skal finne sted i huset, skal organisasjonsstrukturen være tilpasset det som skal skje i organisasjonen. Hensikten er at organisasjonens arbeid skal effektiviseres. Her må man avklare hvordan oppgavene skal løses, arbeidsfordeling, koordinering og bestemmelse av ledelse over prosjektet. I arbeidet med organisasjonsstrukturene, er det ulike modeller eller teorier for hvordan en organisasjon best bygges opp. Arbeidsdelingen kan foregå på både individnivå og gruppenivå: 1) Funksjonsbasert gruppering: samle oppgaver ut fra hovedformål, eller ut fra kunnskap og teknologi 2) Markedsbasert gruppering: samle oppgaver ut fra samme klientell eller brukergruppe i en enhet, eller ut fra samme geografisk område som oppgavene henvender seg til 3) Matrisestruktur: en strukur som både er funksjonsbasert og markedsbasert. Det er fordeler og ulemper med alle de overnevnte gruppenivåene. Det de har felles, er kravet om sosial kommunikasjon og samarbeid innad i organisasjonsarbeidet. Her er det altså snakk om potensielle konflikter basert på kommunikasjonssvikt og uenighet, også når det gjelder organisasjonens hierarkiske oppbygning. Arbeidet deles ofte opp i mindre deloppgaver, som det oppstår behov for å koordinere. Det finnes sju ulike måter å koordinere arbeid på: 1) gjensidig tilpasning, 2) standardisering av resultater, 3) direkte tilsyn, 4) standardisering av arbeidsoppgaver, 5) standardisering av kunnskap, 6) standardisering av normer og 7) gjensidig tilpasning gjennom laterale og horisontale forbindelser. Standardiseringen skal fastsette standarder som gir løsning på gjentakende problemer, og derfra skape orden og effektivitet. Målet med organisasjonsstruktur er å finne metoder som bringer organisasjonen til de mål som er satt på en best mulig måte. I prosessen er kostnader, kompetanse, rekruttering, spesialisering og ledelse stikkord som skal forme og passe den enkelte organisasjon. Organisasjonene og bedriftene må velge ulike strategier avhengig av deres egen situasjon; for eksempel trenger ofte små organisasjoner andre strategier enn store. Strategien og strukturen må velges i forhold til hverandre, slik at organisasjonen følger en plan for hvordan ting skal fungere i deres organisasjon. Videre er vi inne på den delen av organisasjonsstruktur som gjelder styring og kontroll. Det finnes ulike metoder som organisasjonen kan benytte for å styre det som skjer i organisasjonen og for å kontrollere sine ansatte; for eksempel kan en organisasjon få mer kontroll ved direkte tilsyn, kontroller og godkjenning, mens andre har mer regelstyring, slik at de ansatte bes arbeide etter gitte regler og derfor trenger mindre tilsyn fra overordnede. Dette kalles sentralisering og desentralisering – jo mer sentralisert en bedrift er, jo mer vil den kontrollere sine ansatte, og omvendt. Det kan være både fordeler og ulemper med de ulike strategiene. For eksempel kan for mye regelstyring føre til en A4- tenkning, istedetfor at de ansatte selv får utløp for sine egne metoder eller kreativitet. Noen organisasjonsledelser gir underordnede mer spillerom og utfoldelse, mens andre igjen har et rigid styre etter regelverk. Sistnevnte kan være f. eks organisasjoner innenfor kommunen. Organisasjonsstruktur er ikke bare abstrakt, den har også en fysisk side – organisasjonens fysiske struktur sier mye om hvordan organisasjonen er, både med tanke på beliggenhet og lokaler. Innenfor organisasjonsteorien finner vi Mintzbergs strukturelle konfigurasjoner. De forteller noe om de strukturelle typene – organisasjonsutformingen – og hva en organisasjon består av. Ifølge ham består alle organisasjoner i varierende grad av: 1) en operativ kjerne – den delen som gjør det arbeidet organisasjonen må utføre for å realisere sine overordnede mål, 2) Mellomledelse – den gruppen som har hovedansvaret for å føre tilsyn med og koordinere produksjonen, samt formidle informasjon, 3) Toppledelsen – den gruppen som har hovedansvaret for den administrative delen av organisasjonen, 4) Teknostrukturen – de som bedriver med rutiner, planer, opplæring og økonomikontroll, og 5) Støttestrukturen – funksjoner som rengjøring, kantinedrift, lønnsutbetaling og sentralbord. Ulike byråkrati og organisasjonsenheter kan benytte de fem konfigurasjonene på ulikt vis og i ulike grader og sammensettinger. Valg av og gradsettingen av struktur i en organisasjon varierer med organisasjonens størrelse, målsetting, verdier og grad av makt. En organisasjon som selger entreprenørtjenester og en bedrift som selger banktjenester, en daglivvarebutikk eller et sosialkontor har alle ulike oppbygninger i organisasjonsskjelettet. De må tilpasse seg stadig skiftende omgivelser for å overleve på markedet, og må derfor fungere like godt innbyrdes som de gjør utad og i møte med samfunnet og konkurrentene. I senere tid er det blitt tatt i bruk en ny metode som gjør at man skifter fokuset fra arbeidsoppavene til å se dem som prosesser, noe som fører til endringer i flere faktorer. I tillegg til dette, er teknologi en stadig viktigere faktor for vitenskapen og dermed også organisasjonene. Kunnskap og kompetanse økes stadig og kreves også stadig mer for stillinger i organisasjonene. Gjennom rekruttering av mennesker med bred kompetanse blir organisasjonene stadig mer profesjonalisert. Et annet avgjørende punkt med teknologi er informasjonsteknologi, som gjør arbeidet mer effektivt, tilgjengeligheten større, informasjonsformidlingen enklere og kommunikasjonen bredere, spesielt for et ikke- fysisk samarbeid ansatte imellom. Organisasjonsstruktur er planen over hvordan noe skal gjøres om til å bli noe annet, eller der hvor noe nytt skal skapes. Et eksempel er denne innleveringsoppgaven, som er et produkt gjennom samarbeid mellom mennesker med en viss kunnskap eller erfaring om det som produseres. Vi i gruppen er ikke en organisasjon eller en bedrift, men vi er like fullt et sosialt system – og vi må også legge en plan og en strategi for hvordan vi skal lage denne innleveringsoppgaven, med disposisjoner og mål til det ferdige produkt. Vi må i arbeidsprosessen fordele oppgavene og ta beslutninger. Til slutt må vi kontrollere og evaluere hverandres arbeid slik at det ferdige produktet er et resultat av noe som gruppen som helhet kan stå bak. Oppgave del b) I denne delen av oppgaven skal vi ta for oss organisasjonsstruktur som strategisk styringsvirkemiddel for realisering av organisasjonsmessige mål. Organisasjonsmessige mål er formelle mål organisasjonen har satt seg for å fremme blant annet vekst og samhold i de ulike delene av organisasjonen. For å få en organisasjon til å fungere, så må en helhetlig oppgave deles inn i flere deler, hvor man så spesialiserer seg i de delene man får tildelt. Dette kaller vi arbeidsdeling og spesialisering på individnivå. For eksempel på Platekompaniet, så trenger ikke alle å stå i kassen. Noen har ansvaret for internettsiden, økonomien, markedsføring og import er noen av de andre stillingene som må besettes. På individnivå kan det fort bli litt ensformig, for eksempel i en fabrikk hvor de ansatte gjerne står og gjør de samme tingene åtte timer om dagen, hele året. Man kan fort slite med motivasjonen og føle at man ikke duger. Jobben blir rett og slett for monoton. På en annen side så arbeider man med det som er ens sterkeste side, så man føler at dette er noe man faktisk får til. Som sagt, så kan det i lengden bli altfor ensformig, det er derfor lederne i organisasjonene må passe på at det blir større variasjon i arbeidsoppgavene. Dette har nå i de senere årene blitt en viktig del av organisasjonens strukturutforming. Det er ikke bare på individnivå organisasjonsstrukturen slår til, det slår også til på gruppe nivå. Her skal de ansatte knyttes til en oppgave og deretter bli samlet i flere enheter. Vi har funksjonsbasert gruppering hvor man samler oppgaver ut fra hovedmålet organisasjonen har. Lederne setter også de med samme teknologi eller kunnskap i samme enhet. Et annet prinsipp er den markedsbaserte grupperingen, den går ut på at man skal samle alle de henvendelsene som retter seg mot samme brukergruppe eller klienter i en enhet eller at man samler oppgavene etter det geografiske område organisasjonen henvender seg til. Funksjonsbasert inndeling Her samles de oppgavene av samme type i like organisatoriske enheter. Et eksempel på dette kan være TV2, som produserer underholdning til folket. For å få denne bedriften til å fungere må de ha en ledelse, og under disse forskjellige avdelinger som for eksempel tar seg av innkjøp (av for eksempel amerikanske tv serier, som de tror vil slå an på det norske markedet), produksjon (de som står for produktet som kundene skal få, for eksempel jakten på kjærligheten. Her trenger de en avdeling som tar for seg produksjonen av programmet og i det hele tatt alt som sendes på tv), intern service (denne delen går på å holde alt av vedlikehold oppegående) og en avdeling for salg og markedsrelasjoner (her skal TV2 markedsføre seg selv som kanal, selge reklame tid, programmer til andre land osv). Først kan vi se på ulempene ved denne inndelingen: Det kan lett oppstå så kalte subkulturer rundt sin avdeling, det blir en manglende interesse og forståelse for de andre avdelingene sitt arbeid. Det kan også oppstå samordningsproblemer. I en stresset periode kan produksjon avdelingen være så opptatt med det de holder på med at de glemmer å ta kontakt med markedsførings delen av organisasjonen. Da er det ikke lett for en leder å skulle ta beslutninger for organisasjonen, hvis avdelingene ikke samspiller. Fordelene ved denne inndelingen er at man ikke oppnår dobbeltarbeid, synergigevinster hvor man overfører kunnskap rundt likeartede oppgaver, maksimal spesialisering og ikke minst at denne inndelingen skalafordeler de faste kostnadene, sånn at enhetskostnadene synker. Organisasjoner som satser på å samle likartede oppgaver i samme enhet, så de får hentet ut stordriftsfordeler går ofte for denne inndelingen. Markedsbasert inndeling Under denne inndelingen deles enhetene inn etter virksomhetsområde som kan gå på kundekjennetegn, geografi osv. Her kan for å ta et eksempel fra forrige inndeling, innkjøp bli spredt på flere av avdelingene. I markedsbasert inndeling inneholder alle funksjonene som er nødvendige for å betjene kundene. Telenor har denne type inndeling, hvor det er avdelinger for privatpersoner, for bedrifter og for utenlandske kunder (Danmark). Ulempene ved denne inndelingen er at det kan oppstå dobbel arbeid, at man ikke utdyper storbedriftsfordelene man har og at organisasjonen ikke legger til rette for spisskompetanse for de likeartede funksjonene. På den andre siden så er fordelene det at det er nærhet til markedet, altså en større varhet. Det er lettere å synliggjøre brukerens behov og man kan tilby et mer helhetlig produkt eller kundetenkning. Det som er ulemper for denne inndelingen, er fordeler for funksjonsbasert inndeling og omvendt. Organisasjoner med lav stabilitet og som har mange virkningsområder, velger ofte denne inndelingen. Matrisestruktur (internt nettverk) Dette er en måte å blande sammen de to foregående inndelingene på, når ingen av disse inndelingene er tilfredsstillende alene. Her forsøker man å legge like stor vekt på fordelene ved begge de foregående inndelingene, og det er en form for horisontal kopling mellom markedsbaserte og funksjonsbaserte. Forutsetningen for at man velger denne type struktur er at de presses til å dele de knappe ressursene på tvers av produksjonslinjene. Det andre er at de skal kunne levere kvalitet på to eller flere dimensjoner ved output siden, ved press. Ulempene ved denne strukturen er at de ansattes vilje til å samarbeide må være høye, det er ofte møter, noe som vil si at det er tidskrevende. Konflikthåndtering, ettersom det er mye å forholde seg til og bli enige om. De ansatte må også klare å samarbeide på tvers av de enhetene de hører til. For lederne kan det være lett å skape krysspress og lojaliteten kan svekkes, da kan det oppstå mye frustrasjon og forvirring blant de ansatte. Det er også krevende å opprettholde maktbalansen i en slik struktur. På den andre siden, har vi fordeler som er noe mindre: denne strukturen fremmer koordineringen (som vi kommer tilbake til litt senere) i organisasjonene, dette er nødvendig for å møte de tosidige kravene fra omgivelsene eller brukerne. Man oppnår også en mulighet til å spesialisere seg i dybden når det kommer til produkter og funksjoner. Det er også stor fleksibilitet når det kommer til bruken av de menneskelige ressursene på tvers av de enhetene de tilhører. Det viser seg at denne strukturen er vanskelig å opprettholde for lederne, ettersom det er vanskelig å koordinere de prosessene som skal til få å oppnå suksess, på en simulant måte mellom alle de fire enhetene. Styring og kontroll av organisasjon I en organisasjon deles styringsmekanismen inn i tre deler, som er: 1. Rekrutering: lederne ansetter folk ved å rekruttere dem ved hjelp av tester og intervjuer. På denne måten prøver man å finne de som passer best inn og er kvalifisert for oppgavene som vil møte dem i arbeidslivet. 2. Sosialisering: de ansatte må tilegne seg normene, verdiene og antakelser organisasjonen har for å føle at de er lojale og kan indentifisere seg med det de er en del av. Lederne prøver å få de ansatte til å se på organisasjonens mål og ønsker som sine egne. 3. Disiplinering; her oppmuntres de ansatte til å yte best mulig ovenfor organisasjonen. Her kan det være snakk om både belønning og straff, hvis de ansatte ikke handler slik organisasjonen vil. Kontroll er noe ledere utøver direkte ovenfor sine ansatte. På denne måten skal de kontrollere at de ansatte handler i forhold til mål og retningslinjer som organisasjonen har. Kontroll er noe lederne utøver direkte ovenfor de ansatte, så de skal handle i forhold til de retningslinjene og målene som organisasjonen har. Det er også snakk om kontrollspenn; hvor mange ansatte kan en leder ha under seg før det rett og slett blir for mange? Det er her mellomledere blir satt inn, som nye ledd. En kan også si at denne kontrolldelen har blitt lettere og raskere, etter som teknologien har gjort behandlingen av informasjon og registrening mer tilgjengelig. Alle de fire styringsmekanismene ovenfor er alternative mekanismer, de substitutter til en viss grad. Hvis for eksempel Statoil har en god kontroll over rekruteringen til organisasjonen, så trengs det ikke bruke like mye ressurser på det andre mekanismene. Hvis organisasjonen derimot har et sterkt behov for å kontrollere sine ansatte, må alle de fire foregående mekanismene tas i bruk. Hvilke måter og koordinere forskjellige arbeidsoppgaver kommer an på størrelsen og fagområdet til en organisasjon. Foreksempel i en barnehage som har to avdelinger, avdelingene vil arbeide under gjensidig tilpasning basert på nærhet og oversiktlighet, hvorfor det? En barnehage med bare to avdelinger vil være en liten barnehage. Ikke så mange ansatte og den pedagogiske lederen står med det overordnede ansvaret, men alle ansatte kan ta egne beslutninger og jobbe med barna på ulike måter. Det er lett å se hva de andre gjør, men med flere ansatte kan dette fort bli en uegnet arbeidskoordinering. Det er fordi det blir vanskelig å holde en oversikt over hva alle de andre ansatte gjør til enhver tid. De ansatte jobber sammen, men bidrar på hver sin måte. En avdeling er på mange måter uavhengig av den andre avdelingen som er på huset. Alle barnehager har derimot en styrer, denne styreren vil da kunne ha direkte tilsyn over hva som skjer når og hvor i barnehagen. Det er styreren som sitter med det overordnede ansvaret. Det er en enkel hierarkisk måte. I en liten organisasjon eller i dette tilfelle vil dette skape få problemer, men i en større organisasjon hvor det er flere ledd, vil dette med direkte tilsyn ikke være uten problemer. Hvorfor? I en liten organisasjon med få ansatte blir det automatisk mer oversiktlig. Det er lettere for en leder å holde styr på hva som skjer og når det skjer. Det er også få ledd i en den hierarkiske lederstilen. Grunnen til at ansvaret er delt hierarkisk er fordi det er den på toppen som har beslutningsansvaret og delegerer oppgavene nedover i systemet. I en større organisasjon vil denne oppbygningen kunne føre til kommunikasjonssvikt. Lederen vil får flere oppgaver, leddene i organisasjonen blir også flere og situasjonene blir noe mer uoversikkelig. Det er ikke lett å til enhver tid vite hva alle i organisasjonen arbeider med. Dette kan gå inn under kontrollspenn. Det er et visst antall, en leder greier å kontrollere, Henri Fayol forsket på dette og kom frem til at en leder kunne kontrollere et maksimum av 12 personer, for hver 12 leder må det være en ny leder osv. Denne situasjonen kan føre til lengre besluttsomhetskraft og en mer klønet måte å håndtere arbeidslivet på. Når man ser på litt mer komplekse organisasjoner kommer det inn fire standardiseringer. Standardisering av arbeidsoppgaver, resultater, kunnskap og normer. De kan høres like ut, men prinsippene bak dem er forskjellige. Med standardisering av arbeidsoppgaver er organisasjonen større og har flærne ledd. Arbeidsoppgavene skal være like hver gang. Alt blir nøye regulert til å passet på. Alle vet hva de skal gjøre til enhver tid. På en slik arbeidsplass kan folk som trenger faste rutiner finne seg til rette, men for folk som trenger ulike arbeidsoppgaver er dette ikke ideelt. Ideen ble først satt i livet med Max Weber. Den har høstet mye kritikk for å være for passiviserende, ansatte i organisasjonene får ikke utfolde seg og bryne seg på problemløsning. Det er regler for alt og for mange kan en slik organisasjon bli for regelstyrt. De andre standaliseringene går på resultater, kunnskap og normer. Standalisering av resultater er målstyring. Hver ansatt har beslutningsmyndighet over deres arbeidsoppgave. Det eneste kravet som ligger til grunne er kravet som ligge til grunn i resultatet. Alle kan være så kreative og ta alt på eget initiativ. Det som kan bli et problem er hvis de ansatte bare fokuserer på kravene for resultatene og glemmer å se helheten i organisasjonen. En organisasjon har en avdeling, på denne avdelingen er det mange ansatte alle med sin egen speisalitet. Alle vet hvem som har hvilken spesialitet og til hvilken tid og hvordan de bruker denne spesialiteten de har. På denne måten kan et team bestående av mange forskjellige ansatte med forskjellige spesialiteter komme frem til et produkt etter at alle samarbeider om å gjøre hva de kan og sammen jobber de effektivt, vet hva de andre gjør og sammen får de et godt resultat. Dette kalles standardisering av kunnskap. Dette styrker en organisasjons kompetanse, Standardisering av normer. Normer er uskrevne regler. I en slik organisasjon vil det finnes en passende oppførsel, som alle de ansatte følger, men det er ingen regler om det. Organisasjonen legger stor vekt på holdnings skapende arbeid. I en slik organisasjon legges det også stor vekt på tradisjoner. En holdning eller praktiserende norm er vanskelig å kvitte seg med for en annen. Det kan derfor bli vanskelig å kvitte seg med holdninger som for mange kan være gammeldagse. Det kan også oppstå holdininger som ikke er sunne for organisasjonen og skaper mistrivsel. Noen føler de er bedre enn andre og slikt. Hvis en organionisasjon derimot velger å ha horisontale ordninger, vil koordineringen se veldig kompleks ut. Som modellen viser er det den mest uoversiktelige organiasajonene. Hvorfor kan det være viktig med en slik koordinering? I en stor organisasjon som foreksempel Statoil, her trenger man spisskompetanse på noen områder og organisasjonen er delt inn i mange forskjellige avdelinger. Her kan avdelingene ha forskjellig skandalisering, som det er skrevet om tidligere. For at dette skal gå igjennom er det fem mulige måter. 1) formelle grupper sammensatt av personer fra ulike avdelinger 2) integrator posisjoner 3) Rotasjon av personell mellom enhetene 4) fysisk samlokalisering 5) informasjonstekniske nettverk. I modellen ser vi alle de ulike måtene å koordinere organisasjoner på. Fra den enkle situasjonen med få ansatte der gjensidig tilpasning gjennom uformell kommunikasjon til en stor bedrift hvor flere av koordineringsmulighetene brukes på en og samme tid. I en stor organisasjon vil det ikke fungere med bare en koordineringsmåte, men en kompleks situasjon for å få til enhver tid Besluttsommyndigheten i en organisasjon er viktig angående hvor bestemmelsene tas. Det et to begreper som er sentrale på dette området. Sentralisering og desentralisering. Begge to ytterpunkter. Hvem skal ta beslutninger, hvor i organisasjonen ligge makten, hvilke beslutninger skal ledelsen ta og hvilke beslutninger kan tas av de ansatte? Er spørsmå som dukker opp. I sentralisering er det lederne som tar beslutningene. I en slik organisasjon er det et sterkt preg av hierarki. Ledelsen kan gi klar beskjed om hvordan problemer skal løses, og oppgavene løses med forutsigbarhet. Jobbmulighetene blir derimot litt ensformige, man kan fort bli demonivert og ikke yte det maksimale på jobb. Ansvarsfølelsen blir også svekket. De ansatte i en organisasjon kan fort føle at siden de ikke har noen beslutningsmyndighet vil også ansvaret de har ovenfor organisasjonen være så stort. Et desentralisert styringsmåte går ut på å gi de ansatte mer frihet, bestemme hvordan problemer skal løses og alles erfaringer og kunnskap kan benyttets på en mer effektiv måte. Ledelsen i en organisasjon må være flinke på å deligere oppgaver nedover i heriakiet De ansatte får en større valgfrihet i arbeidsdagen og de ansatte kan i en større grad føle seg mer knyttet til organisasjonen. I den form at ansvarsfølelsen til organisasjonen blir større. Det som derimot ikke taler for en slik ansvarsfrihet, er hvis en ansatt i en bedrift fatter beslutninger som ikke ganger organisasjonen som en helhet. For da og trekke de siste slutningene må vi se på helheten i oppgaven. Lederne i en organisasjon bruker de ansatte som ledd i organisasjonen for å oppnå målene. Derfor er det viktig for ledelsen og finne den rette strukturen, koordineringen og styringen for å oppnå målene organisasjonen har satt. Organisasjonene har forskjellige veier for å oppnå målene, da ofte de løsningene som passer organisasjonen best. Det er forskjell på hvordan en stor og liten organisasjon styrer. ” Alle veier fører til rom” kan være et passende sitat angående organisasjonsstruktur. Alle organisasjoner er ute etter å realisere målene sine, men det er mange ulike veier å ta, ut ifra hvor de står, hva de driver med og hvor store de er.

..

LYSVING — Thu, 12 Jan 2012 22:42:26 +0000

Hvis

LYSVING — Thu, 12 Jan 2012 22:37:57 +0000

en havfrue møter en draug kan havfruen umulig bli lokket ut i en bekk. Bare så det er sagt.

Ny blogg adresse er www.teamsuzuki.ipublish.no

superbik — Thu, 12 Jan 2012 22:03:25 +0000

www.teamsuzuki.ipublish.no www.teamsuzuki.ipublish.no www.teamsuzuki.ipublish.no www.teamsuzuki.ipublish.no

Ny blogg

Idame — Thu, 12 Jan 2012 17:02:55 +0000

Fordi VG blogg legger ned bloggene våre, har jeg startet en ny blogg. Her kommer jeg til å drive med "freewriting" så det blir kortere inlegg, rett fra levra ettersom jeg skriver kontinuerlig i rundt 5 min. På engelsk denne gang. http://ievensen.wordpress.com/

Flyttemelding

vgblogg — Thu, 12 Jan 2012 12:59:09 +0000

Takk for at du har fulgt denne bloggen! Nå legger vi om rutinen og fremover vil du finne alle kommentarene og kronikkene på VGs egne sider.

Nærmere bestemt her.

Flyttemelding, her kan du lese VGs kronikker fremover

vgblogg — Thu, 12 Jan 2012 12:52:23 +0000

Takk for at du har fulgt denne bloggen! Nå legger vi om rutinen, men bli med over til VG for å lese de gode kronikkene.

Les VGs kronikker her.

Super-Mario på skattejakt

Yngve06 — Thu, 12 Jan 2012 10:44:20 +0000

TAORMINA (VG) Også når Mario Monti sier «skatten min!», mener han noe helt annet enn forgjengeren, Silvio Berlusconi.

Da statsminister Monti i går møtte forbundskansler Angela Merkel, var tonen på alle måter en annen enn da Italias forrige regjeringssjef hadde ordet.

En TV-mikrofon fanget opp Berlusconi idet han omtalte kansleren som «una colona inchiavbile» - en karakteristikk så drøy at den ikke lar seg oversette i en aktverdig publikasjon som den De nå leser. Men det har noe med omfanget av akterspeilet å gjøre, og den fysiologiske mulighet for bestigelse fra det hold. Advarte EU Merkel satte langt større pris på det Mario Monti hadde å melde. Selv om markedet ikke viser like umiddelbar begeistring for Italias sparepakke, må selv de mest kyniske valutaspekulantene (som tydeligvis har store veddemål på gang mot italienske statsobligasjoner) snart innse at Monti mener alvor. Den italienske regjeringssjefen hadde i så måte med seg en advarsel da han kom til Berlin: EU må tydeliggjøre sin støtte til den pågående hestekuren, og vise markedet at unionen forstår hvilken reformvilje Italia viser. Hvis dagens teknokratregjering mislykkes, blir det ingen sjanse nummer to. Da kan landet falle i hendene på mindre Europa-vennlige populister, med de konsekvenser det vil få for eurosonen og resten av EU, sa Monti i et intervju med den tyske avisen Die Welt i går. Luksusskatt La oss ta et kjapt tilbakeblikk: I den første kuttpakken for fem uker siden varslet han en ny luksusskatt på sportsbiler, yachter og privatfly for å få landets rikeste til å bidra mer til statskassen. Utspillet ble sett på som ren symbolpolitikk, og avfeid både i mediene og av den indirekte avsatte Berlusconi og hans sympatisører. Politiske kommentatorer kalte luksusskatten skuebrød og påtalte at Monti ikke våget å legge seg ut med «sine egne» i Roma; også under teknokratregimet skulle Italias folkevalgte få lov til å opprettholde sitt høye lønnsnivå, sine bilordninger og partoutkort. Det ble dessuten bemerket at den aktive katolikken Mario Monti skjermet kirken mot en ny eiendomsskatt han påla alle andre. Selv de næringseiendommer som kirken driver kommersielt skulle fritas fra denne skatten. På inntektstoppen I dag vet vi at Mario Monti er en mer beregnende aktør. Forrige uke lot han det sive ut som en nyhet at han hadde iverksatt en gjennomgang av politikernes lønninger. Sjokkerende nok konkluderte rapporten med at italienske parlamentarikere er verdens best betalte, med frynsegoder og månedlige utbetalinger til ikke-legitimerte utgifter som overgår selv de mest korrupte oligarkier. [caption id="attachment_1227" align="alignright" width="426" caption="VG 14.7.2011"][/caption] Riktig nok er dette kunnskap som er såpass utbredt - selv utenfor Roma - at den sågar er omtalt i norske medier allerede i fjor sommer, inklusive her i Norges mest leste avis. Men Monti klarte med denne indremedisinske operasjonen å skape et inntrykk av handling. Monti, som selv har avstått fra statsministerlønn for å lede landet gjennom krisen, signaliserer at ingen er fredet. Ikke engang beslutningstagerne. Med dette har han skapt en opinion i folket som vil gjøre det vanskelig for parlamentarikerne å gå imot egne lønnskutt - ja, gå imot Montis reformer i det hele tatt. Aksjonerte mot fiffen I nyttårshelgen slo Super-Mario til igjen. I et samarbeid mellom ligningsmyndighetene og finanspolitiet Guardia de Finanza ble vintersportsstedet Cortina d'Ampezzo regelrett raidet på Montis ordre. I de rikes lekegrind aksjonerte 80 skattejegere synkront mot eksklusive restauranter, designerbutikker og andre luksusforetak. Resultatet var akkurat så nedslående og avslørende som forventet; så å si ingen hadde orden i regnskapet. Omtrent samtlige virksomheter som ble sjekket hadde unndratt skatt, knapt noen hadde betalt moms / avgifter, og bare et mindretall lønnet sine ansatte hvitt. Samtidig ble eierne av 133 biler - av merkene Lamborghini, Ferrari og Maserati, samt luksus-SUV'er som sto parkert i gatene der, ettergått. Av disse hadde 42 bileiere innrapportert en årlig inntekt på mindre enn 175 000 kr. Ytterligere 16 hevdet å tjene mindre enn 400 000 kr. [caption id="attachment_1230" align="alignright" width="376" caption="STANDSMESSIG: Italiensk ingeniørkunst av merkene Ferrari og Maserati - som ikke har noe med de kontrollerte bilene i Cortina å gjøre. (Foto: YNGVE KVISTAD) "][/caption] I tillegg sto 118 sportsbiler oppført som firmabiler. Interessant nok gikk 19 av disse firmaene med store underskudd, 37 hadde et overskudd som var så lite at det ikke kunne ha dekket de årlige bensinutgiftene engang. Eksperter har regnet ut at hvis Italia de siste 40 år hadde drevet inn skatt med like stor flid som Storbritannia eller Norge, ville det alene har redusert statsgjelden fra dagens 120 prosent av BNP til under 80, altså mindre enn Tyskland. Svimlende 275 milliarder euro mangler hvert eneste år i den italienske statskassen bare i tapt skatteinngang. Kun 72 000 skatteytere av Italias fire millioner skattebetalere oppgir at de tjener mer enn halvannen million kroner i året. Slike tall harmonerer dårlig med den totale forekomsten av røde Ferrarier og håndsydde sko. Tall fra ligningsmyndighetene viser at italienere som oppgir å tjene 160000 kroner i året, eller mindre, like fullt eier 188 000 av landets aller dyreste sportsbiler; dessuten 518 privatfly og helikoptre og intet mindre enn 42 000 yachter. Så fattig skulle jeg betalt mye for å være. . (Denne kommentaren er også publisert i VGs papiravis 12. januar 2012)

Av med silkehanskene!

tomstaavi — Thu, 12 Jan 2012 09:57:17 +0000

[caption id="attachment_1015" align="alignright" width="200" caption="Acta er på nytt i hardt vær. (Bilde: Scanpix)"]

[/caption]

Mens fotballedere som kanskje har lurt andre profesjonelle fotballedere for småpenger blir kastet på glattcelle med full pressedekning, får finansmeglere lov å ture frem med salg av kreative spareløsninger som fører uvitende kunder lukt til fattighuset. Hvor er Økokrim når et tusentalls kunder høyst sannsynlig er blitt forledet til å tape milliarder?

Intetanende kunder er lette bytter Over år har Dine Penger dokumentert hvordan finansmeglere, finanshus og banker har ført folk ut i privatøkonomisk ulykke ved å drive kreativ markedsføring for finansielle produkter. Gevinstmuligheter overdrives, og ekstreme kostnader skjules. Med de grove historiene kundene forteller, er det merkelig at Finanstilsynet og for eksempel Økokrim ikke har gått hardere tilverks. I andre, og etter vårt syn betydelig mindre alvorlige saker, har Økokrim tatt på seg boksehanskene. I fotballsakene vi har hatt i høst, sitter siktelsene løst. Man har tydd til razzia og glattcelle med full pressedekning. Dette dreier seg om saker der beløpene er langt mindre og eventuelle lovbrudd har rammet profesjonelle aktører. Hvis de historiene en mengde kunder forteller oss, er sanne, bør både Økokrim og Finanstilsynet snart ta av seg silkehanskene. Acta i vinden igjen Finanshuset Acta er i vinden igjen. I negativ forstand. Nylig vant et pensjonistektepar over selskapet i Stavanger tingrett, der Acta dømmes til å betale paret 1,2 millioner kroner pluss saksomkostninger for tap de har hatt i et spareprodukt de ble solgt. På grunn av høye skjulte kostnader måtte investorene håpe på et mirakel for at dette i det hele tatt skulle gå i null, uttalte ekspertvitner i retten. Saken er anket til en høyere rettsinnstans. I kjølvannet av denne saken strømmer det på med historier til oss i Dine Penger og i andre medier. Nå er det så mange historier fra nåværende og tidligere kunder hos Acta som forteller likelydende og til dels horrible historier, at det begynner å bli vanskelig ikke å se at det er et mønster her. Og det mønsteret tyder på en overivrig salgsorganisasjon som ikke har hatt kundens beste som mål, men sin egen inntjening. Og et sted på den veien er det i alle fall ikke åpenbart at de har holdt seg innenfor lovverket som regulerer finansbransjen. Det er mildt sagt vanskelig å forstå at det eneste rådgiveren Acta mener er riktig spareobjekt, er å lånefinansiere små, unoterte aksjeselskaper som attpåtil er kontrollert av Acta eller nærstående selskaper, der kostnadene er skjulte og høye. At de viser seg uselgelig for kunden i etterkant slik at kunden er låst inn, gjør ikke saken bedre. Det virker nesten som om Finanstilsynet beskytter Acta. Dine Penger har bedt om å få utlevert rapporten etter et stedlig tilsyn som ble gjennomført i mars 2011 med en etterfølgende brevveksling. Finanstilsynet forteller at rapporten er unntatt offentligheten med bakgrunn blant annet i en lovhjemmel som omhandler retten til å skjule forretningshemmeligheter for selskaper som er satt under granskning. Dine Penger har problemer med å se hvilke forretningshemmeligheter som kan ligge skjult i brevveksling mellom tilsynet og selskapet i en sak der temaet er om selskapet eventuelt har lurt sine kunder. Det begynner nå å bli parodisk at alle historiene som serveres og dokumenteres, ikke får noen konsekvenser. Et av Actaselskapene har riktignok ikke lenger konsesjon, men den leverte de frivillig fra seg, de ble ikke fratatt den. Det er åpenbart at pensjonister som må gå fra gård og grunn bare fordi de har fått anbefalt et spareopplegg, bør være en viktig sak for ansvarlige myndigheter. Veien frem for den lille mann og kvinne er ekstremt lang, bratt og dyr Dette gjelder langt fra bare Acta. Det er mange banker og finanshus der ute som har gitt kundene sparegift. Men veien frem for de som er utsatt, er uendelig lang. Paret omtalt i begynnelsen av saken har kanskje ikke råd til en runde til i retten. I Dine Penger tør vi ikke anbefale kunder å gå til retten, det fremstår som bingo. Selv i Røeggen-saken, der et samlet norsk akademikerkorps slakter produktet, oppleverer man å vinne i tingretten og tape i lagmannsretten. Og Røeggen tapte, sier finansprofessor Thore Johnsen, fordi retten ikke skjønte beregningene hans. Saken hans kan havne i Høyesterett, men det er likevel på høy tid at kundene får hjelp av offentlige myndigheter. Hvor er Finanstilsynet og Økokrim når vanlige folk ender på fattighuset etter å ha blitt servert i beste fall halvsannheter om hva de er ledet inn i? ---------------------------------------------------------------------- Her følger Dine Pengers brev til Finanstilsynet der vi klager på vedtaket om at vi ikke får innsyn i den foreløpige rapporten etter et stedlig tilsyn som ble foretatt hos Acta for nesten ett år siden : KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ INNSYNSBEGJÆRING I FØLGENDE DOKUMENTER Dine Penger klager herved avslaget om innsyn i nedenfor nevnte dokumenter inn til Finansdepartementet, med hjemmel i Offentleglova § 32 og Forvaltningsloven § 29. Vi viser i den forbindelse særlig til Offentleglova § 11 om meirinnsyn: § 11. Meirinnsyn Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak. Dine Penger viser til at hensynet til offentlig innsyn bør tillegges stor vekt i denne saken. Det er i offentlighetens interesse at alle forhold rundt Acta-konsernets forretningsvirksomhet belyses best mulig i det offentlige rom, særlig sett i lys av at Acta tidligere har fått en advarsel fra Finanstilsynet og fordi svært mange privatpersoner er berørt av Acta-konsernets forretningsvirksomhet ved at de har inngått kundeforhold med Acta. Det er i disse kundenes interesse å få vite mest mulig om hvilke deler av Actas virksomhet som eventuelt er under drøftelse mellom Finanstilsynet og konsernet. Finanstilsynet og Finansdepartementet bør merke seg at Dine Penger den siste tiden har fått svært mange henvendelser fra bekymrede kunder som er påført store økonomiske tap som følge av investeringer i Acta-systemet. Dette er ytterligere aktualisert av at mange kunder har organisert seg i Investorgruppen 2011 og den ferske rettssaken i Stavanger tingrett der to kunder fikk medhold i erstatningssøksmål mot Acta Kapitalforvaltning. I den forbindelse er det i offentlighetens interesse å få innsyn i hva Finanstilsynet eventuelt har avdekket når det gjelder Actas aktivitet overfor kunder, og om det er tegn til brudd på eksisterende regelverk. Dine Penger mener at offentlighetens interesse av å få innsyn i brevvekslingen mellom Acta og Finanstilsynet etter stedlig tilsyn hos Acta i mars, bør veie tyngre enn taushetsplikt på grunn av hensynet til forretningsmessige forhold. Spesielt vil et delvis innsyn hjemlet i Offentleglova § 11 kunne ivareta begge interesser, ved at forretningsmessige forhold som bør hemmeligholdes, kan utelates fra det Dine Penger får innsyn i. Det samme gjelder for de dokumentene som er krevd unntatt fra offentlighet på grunn av kundes personlige forhold. Delvis innsyn kan gis ved at personsensitive opplysninger sladdes fra dokumentet. Dine Penger har i likhet med andre seriøse medier et samfunnsmessig oppdrag som går ut på å avdekke kritikkverdige forhold. Det er sterkt beklagelig hvis redaksjonen blir hindret fra å utføre viktige deler av dette oppdraget som følge av en, slik vi ser det, unødvendig streng praktisering av innsynsreglene. Offentlig innsyn rundt hva Finanstilsynet avdekker under utføring av sin kontrollvirksomhet bør veie tungt også ut fra generelle erstatningsrettslige tapsbegrensningsprinsipper. Hvis det senere avdekkes at Finanstilsynet visste om regelbrudd i Actakonsernet, men holdt slik informasjon skjult for eksisterende kunder av hensyn til eierne, og at dette påførte kunder nye tap, kan man ikke utelukke at slik tilbakehold av informasjon vil kunne vurderes som klanderverdig. Hensynet til offentlig innsyn bør også veie tungt i forhold til hensynet til potensielt nye kunder hos Acta Asset Management, som kan bli utsatt for overtalelser til å inngå avtaler som kanskje er til ugunst for dem selv sett i lys av hva som tidligere er avdekket av gebyromfang i Actakonsernet. Alt dette tatt i betraktning ser Dine Penger det slik at de fleste grunner taler for at Finanstilsynet bør gi Dine Penger delvis innsyn i de nevnte dokumentene. Vi gjør allerede nå oppmerksom på at Dine Penger høyst sannsynlig vil anke til Sivilombudsmannen dersom vår klage ikke fører frem.

Levering fra Pacenote!

Sport90 — Wed, 11 Jan 2012 19:06:18 +0000

Fått en solid levering fra Pacenote i England i dag. Ser ut som jeg skal skrive ut en del blokker i år!

Den enes nød ...

Yngve06 — Wed, 11 Jan 2012 15:29:24 +0000

TAORMINA (VG) Mafiaen er Italias største næringsvirksomhet, med en årlig omsetning på 140 milliarder euro.

Det skriver den italienske arbeidsgiverorganisasjonen Confesercenti i en rapport som ble offentliggjort i går.

Det er i første rekke små og mellomstore bedrifter som i økende grad merker mafiaens tilstedeværelse. Av de 140 milliarder euro, er 100 milliarder ren utpressing, eller såkalte «beskyttelsespenger». Med en likviditet på 65 milliarder euro gjør mafiaens andel av italiensk økonomi organisert kriminalitet også til landets største «bank». Confesercentis president, Marco Venturi, mener den pågående finanskrisen gjør det lettere for mafiaorganisasjonene å få innpass i det legitime næringslivet. Den illegale økonomien blander seg med den hvite, lovlige økonomien både i produksjons- og salgsleddet. Venturi kaller situasjonen en «nasjonal krise», fordi den omfatter næringslivet både i nord- og Sør-Italia. Det at mafiaen har rede penger, gjør de kriminelle organisasjonene i stand til å yte til dels store lån - gjerne til renter de ulykksalige låntagerne ikke har mulighet til å betjene i etterkant. Ifølge Confesercentis rapport, har mafiaens lånehaier direkte eller indirekte besørget at 1800 virksomheter har opphørt og titusener har mistet arbeidsplassene sine. Mario Monti har mer enn én eurokrise å hanskes med...

Dårlig med alternativer

Gitarriff_trutemunn — Wed, 11 Jan 2012 01:47:58 +0000

Trutemunn vokste opp i en meget stor by i norsk målestokk. I en bydel som er på størelse med andre norske byer, i dette langstragte land. Det fantes og fins nesten ingen infrastruktur verken kulturellt eller transportmessig innad i omerådet, som strekker seg gjennom en dal. Det meste i denne byen drar seg mot sentrum. Byen er bygd som en stjerne. Det eneste kjennte som har kommet herifra er kriminalitet og torpedovirksomhet. Det var mange gærninger og rykter. Og før ungdomskolen fikk man høre om gjengene som gjerne banka livskiten ut av deg. Det skjedde Trutemunn engang når han trudde han var en viktig person i gjengen. Han var egentlig et slags talent og en av tøffingene dro han inn et indre miljø og trente han. Denne fyren lever ennå tross at han skøyt seg i nesa (sies det.) Det er masse som sies og hva som er sant er vrient å vite. Den gangen Trutemunn fikk livsfarlig juling var en nyttårsaften. Han stoppet en jevngammal bølle han kjennte fra barnehagen fra å gå løs på faren til en av gutta. Trutemunn klarte først å stoppen han etter å ha nikka han ned. Men dette var så klart over grensa og noe han skulle få svi for. Trutemunn skjønnte tegninga tross spritfylla (adrenalin) og gikk til festen der han som trente han opp var. Der fortalte han alt for han ville føle seg trygg om han skulle feire videre. Hvis ikke tenkte han å gå sa han. Det han ikke fikk med seg var at bror (muligens halvbror) til fyren han hadde nikka ned var i samme leilighet. Det blei stille. Og han blei holdt i sjakk av hele selvskapet. De ordna et møte mellom Trutemunn og han som var blitt nikka. Et "rettferdig" oppgjør skulle ordnes. Det var ikke det i det hele tatt. Vel ute på gata sto et sted mellom 12-20 mann i ring rundt Trutemunn. Han som skulle hevnes var en fyr som hadde holdt på med boxing i en år rekke. Dessuten hadde han et par ivrige som vlle hjelpe. Det var nok en fem, seks sloss elskere som banket nesten livskiten ut av Trutemunn. Det mest forferdelige var opptrinnet, for Trutemunn skjønnte hvor det bar de siste 20 minuttene. Han kunne ikke komme unna. Så når han vel sto der i ringen av heiende buser, annonserte han at han ikke ville kjempe imot. "Hvis noen av dere får utbytte av å banke en fyr som ikke gjør motstand så værse god!" sa han. Det hindret dem ikke. Trutemunn husker ikke hvor mange slag og spark han fikk. Men det hadde holdt med det første kjennte han. Når de begynnte å sparke skrek han hemningsløst. Han besvimte et kort øyeblikk og det var kanskje reddningen, for da blanda andre seg inn og sa det var nok (tror Trutemunn.) Når han våknet med det såre trynet klint ned i bakken Oppdaget han at det var en slags oppløsning rundt han. Så adrenalinet ga han vinger og han løp alt hva han hadde. Trutemunn er løper av natur og et fåtall har løpt fra han. Han løp, løp og løp til han falt omkull, reiste seg opp og løp igjen. Først en tjue minutter unna nær hjemmet var han helt ferdig og begynnte å gå. Han var glad han levde og meget skuffa over folka som banka han og hans venner som uteble. Dette er en av grunnene til at han har bryti med oppvekstmiljøene i stort og helt. Det fins bare en person som imponerte Trutemunn fra oppveksten og de to gjør en gig i året sammen. Han har blitt en vellykket show miljonær, som aldri svarer om Trutemunn ringer, men likevel inviterer han og forteller han beundrer han. De har nok gått over til å bli bekjennte. De to gjorde masse sammen i barneåra stod på ski og spillte løkkefotball. Og starta band sammen, noe som var skjelldent i denne gettoen. Av nesten firehundre elever var det kun et band, og det var oss. Når vi spellte var det 3-5 hundre på besøk. Det dukket opp jenter rundt bandet, men Trutemunn var aldri sammen noen egentlig. Han måtte på en måte være sammen med hu han fingra og hu han pulte, i noen dager til det ga seg selv og jentene slapp det. Ei blei han idiot forelska i, men han skjønnte ikke hvorfor. Slik han opplevde det var det mer førelsen han var på jekt etter enn dama. Oppriktig talt var det ingen jenter som var tilstrekkelig for Trutemunn. Det låter horribelt, men det var akkurat slik han følte det. Fra da av til nå har Trutemunn funnet to kvinner som virkelig har vært nære eller innen for det å holde mål. Og man kan jo spørre seg, hva iallverden er det denne Trutemunn tenker og trur egentlig. Den første var hun som var datter av en stor norsk idrettsutøver. Hun fikk en datter for en stund siden, med et navn Trutemunn føler han har gitt. For i løpet av det korte forholdet, dro jenta ut et eventuellt barnenavn av Trutemunn. Men den kvinnen som virkelig har fullendt Trutemunn, var venninna til x'en. Kanskje er hun en delgivende grunn til at Trutemunn blei sammen med x'en. Trutemunn blei betatt i x'en fra første stund og de hadde et meget godt forhold når de var sammen. En avgjørende egenskap hos x'en var at hun var flink til å sette seg i god psykisk tilstand. Før de blei sammen, spillte de sammen på en skole de gikk i sverige. På den aller første konserten de hadde dukket venninna til x'en opp. I det øyeblikket minntes Trutemunn en drøm han hadde en eneste gang som barn. En drøm han drømte kvelden etter at han spurte mor si om det fantes en jente for han. Det var så mange jenter lo mor hans, mens han sjøl ikke blei beroliget. Drømmen utspant seg følgende i allefall, for Trutemunn husker det som om det var i går: Svevende i et glassbur midt i verdensrommet. Som foster. To individer så oppfyllt av hverandre at ingenting annet betø noe. Der tid og sted opphørte og al fornuft forduftet. Det fantes bare følelser igjen. Sterke førelser som knyttet dem sammen. Ingenting utenfor var av betydelse. Det var bare dem. Når Trutemunn voknet av denne drømmen ville han tilbake til den førelsen, men den var skermmende. For, som Trutemunn skjønnte. Det var for mye av det gode. Møte med x'ens venninne som skjedde mange år seinere ga samme smell. Det var den følelsen som satt i kroppen i løpet av et brøkdels sekund. Men han fokuserte på å gripe det hångripelige. Det fantes ikke frekkhet nok i han til å bare sleppe hu ene for hu andre. Han satt også med følelse av å ville miste begge. Han fikk mange år med x'en og lærte tilslutt venninna å kjenne. Hun sto faktisk han nærmest av alle når det blei slutt med x'en, men det tok ikke lange tiden før hun vendte han ryggen. Han var ikke aktiv på å gå inn i noe nytt, av gode grunner og situasjonen er helt låst. Faktisk gikk han inn i noe med ei anna som ikke var noen hvem som helst det heller, men det er en annen historie. Trutemunn var åpen mot x'ens venninne. Han informerte henne om sin situasjon og tanker. Om Trutemunn idag må ta stilling til hva han tror hun følte. Var hun glad i/betatt av Trutemunn også. Men han kan ta totalt feil. Trutemunn fortalte at han ikke hadde noe barnesug. Hun skulle ha barn sa hun. For et halvt år siden slo det Trutemunn at han vil ha barn med henne. Men det er umulig. Som sagt det er total kræsj så han kan ikke ta kontakt med henne engang. Hun gjør det aldri. Eneste veien for han til henne er gjennom x'en. At x'en hjelper han inn i venninnas liv igjen. Det er for drøyt. [youtube]http://www.youtube.com/watch?v=OxXczXbTbdQ[/youtube]

På vei hjemover i servicelastebilen

Sport90 — Tue, 10 Jan 2012 15:12:28 +0000

Da er jeg og Per på vei hjemover i den nye servicelastebilen, mens Franki og Magnus kjører transporter med slepet. Kjørt vår siste test før første NM runde på Gol til helga. Nå er vi klare men definitivt like spente! Regner med det blir drama i NM klassen vår fra første meter...

tom-trix — Tue, 10 Jan 2012 12:27:16 +0000

...

La puerta del cielo

LYSVING — Mon, 09 Jan 2012 19:05:54 +0000

Trur du på Sannheita eller på Løgnen...?

nøkkerosa — Mon, 09 Jan 2012 17:43:43 +0000

Litt filosofi («kjærligheit til visdom») skader vel ikkje i begynnelsen av dette nyet året? Jesus sa i si tid at han var Vegen, Sannheita og Livet. Men kva betyr eigentleg det? Han var livets vann (visdommen?), han var livets brød (kunnskapen?), han var lyset for verda (kjærleiksenergi/høgaste bevisstheitsnivå?), han var livets ord (lydens vibrasjonsfrekvens til skapelse?) og han var «døra» inn til sauene (oss?....hehe), han var vintreet og vi greinene og han sa som så at .............«Sannheita skal sette deg fri»........... Kva er så denne «Sannheita» han snakker om? Trur du at det går ann å vete Sannheita og ikkje berre tru på den? Er ikkje vår intuisjonssans direkte kunnskap (viten) utan å tenke bevisst? Also ein sans som er «over» dei 5 sansar som vi burde bry oss om? Handla Sannheita om kunnskapen og visdommen om naturens og Skapelsens verkemåte og menneska som ein funksjon av denne..? Der naturvitenskap er både den synlege «fysiske» og usynlege «åndelege» sida av naturen i og rundt oss...? Indiske guruar og vise menn som forstår verdens antatte eldste skriftspråk kalla «Sanskrit» og naturens verkemåte seier vi lever i tidsalderen kalla Kali Yuga («jernalderen» eller «mørkets tidsalder»). Dette er del av ein naturleg astrologisk livssyklus der åndelegheita (bevisstheita) er på sitt lavaste nivå og materielle interesser dominerar («mammon»). Menneska ser utover i den skapte verda men gløymer gjerne å lytte innover til sitt eige indre «Tempel». Desse guruane snakker ikkje om ei relgionstru som vi i vesten er blitt lært, men om Naturvitenskap der alle vitenskaper er samla under ein felles verkemåte kalla Naturlovene og Skapelseslovene. I den «siviliserte» vesten derimot blir vitenskapane sett på som separate « båsar» og er derfor ikkje ekte (sann) naturvitenskap, for alt i naturen henger ihop inkludert den «åndelege feminine» sida av naturen i oss. Mange vitenskapsmenn har forsøkt å forklare dette fenomen, men dei blir ofte skvisa ut av «varmen» i forsøket. Og dei som er utskvisa av «varmen» får heller ikkje MEDIA omtale! Men tar dei feil for det...og er dei «konspirasjonsteoretikarar» for det........also «kjettarar»....? Er du bevisst eller ubevisst? Sannheita er ikkje avhengig av verkan pengebestikkelser, menneske»bevis» eller makt......den berre ER...Sann i seg sjølv.........sannheita = kjærleiksenergi......! Energi....? Jesus og Buddha (mfl) trur eg var ekte naturvitenskapsmenn som forstod korleis naturen fungerte og dermed korleis menneska fungerar og der «bevisstheita» og tankane våre er essensielle som ein form for energinivå. I følge desse vise menn er det naturlovene som er dei einaste sanne og evige lovene. Alle andre «lover» er menneskeskapte og derfor forgjengelege og ikkje frå naturen av......... Kali tidsalderen begynte 3.102 fKr. Krishna predikerte at «den gylne tidsalder» ville begynne ca.5.000 år etter begynnelsen av Kali Yuga og vil vare ca.10.000 år. Det er berre 12 år mellom Vedaenes Kali Yuga tidsalders begynnelse og Maya kalenderens begynnelse på den «femte store syklus» i år 3114 f.Kr. Begge kalendarane spår om ein ny tidsalder som kan «starta» rundt 21.12.2012 når vår sol står på linje med galaksens sentral»sol». Også vannmannens tidsalder «starta» omtrent samtidig med ei varigheit på 2160 år, når no Fiskanes tidsalder (dualisme=splittelse=shzisofreni) blir avslutta som det siste teiknet i Zodiak (dyrekretsen) som blei «starta» ved Jesus ankomst (då mørkets tidsalder var på sitt mørkaste). På eit vis handlar «syklusane» om vårt solsystems «fysiske» gang rundt melkevegens sentral»sol» samtidig som det er ei «ufysisk» energimessige side der planetsystemet vårt kanskje vil igjennomgå ein slags energimessig «renseprosess» via det nokre kallar «fotonbelte» (høgfrekvent energi?). Sjekk ut fysikkaranes «språk» og du vil forstå at ikkje dei heller heilt forstår kva som no skjer. Sjekk ut «fotonbelte»! Det er kanskje desse «nye» energiene som kan fører til szhizofrene («splitta») paranoide handlingar dersom ein ikkje er rota i sitt hjerte («sjølvet») ....? Tru no kun på deg sjølv (ditt hjerte)... Jernalderen er i følge desse vise basert på bla splittelse, forvirring, uvitenheit og likgyldigheit der menneska har mista nesten all sin kontakt med naturen og dermed sin naturlege åndelegheit (bevisstheit). Jo meir «sivilisert» menneska blir jo meir fjærna menneska seg frå sitt naturlege opphav. For når vi ikkje forstår naturens verkemåte korleis skal vi klare å forstå oss sjølve dersom vi verkar etter naturens eigne prinsipper? I følge desse vise menn så lever vi i ei tid der Sannheita blir trudd å vere ein løgn og løgnen blir trudd å vere Sannheita. Ein trenger berre å løfte blikket litt for å «sjå» at verda er mest snudd på hauet fordi det naturlege er blitt unaturleg og det unaturlege er blitt «naturleg». Og dette kan vere eit «bilde» på sannheita og løgnen som vi ser i den fysiske verda men som kan ha si rot i den indre verda til kvar og ein av oss via indre psykologi. Det er omtrent litt som i South Parks «parodier» der det vi trur på som sannheita blir speilvendt. Det er f.eks ikkje den livsviktige naturgassen CO2 som er skyld i klimaforandringane. Det er ein gedigen løgn som blir trudd å vere «sannheita» og som til og med er «lovfesta». Heller ikkje vil genmanipulert mat «redde» verdens fattigdom. Det er også ein løgn som blir trudd å vere «sannheita». Korleis kan vi tru at vi kan vere betre enn naturen sjølv....? Fordi vi trur på alle løgnane som om dei var bevist som sannheit og fordi media igjentar dei dag ut og dag inn? Løgnene manglar bevis.....dei er berre nok eit «trussystem» sprett av falske profeter som ikkje eingong har båsvitenskap og støtte seg til.... Så kan ein jo og undre seg over om dei som blei kalla «kjettarar» i si tid (som Jesus og Galileo) er mest tilsvarandes nokre av dei som blir kalla «konspirasjonsteoretikarar» i vår tid? Tenk om det ikkje er vranglære det som nokon av dagens «kjettarar» snakkar om, det som i dag blir trudd å vere løgn? Korleis skille «din sannheit» frå «din løgn»? Via din eigen hjertefølelse (magefølelsen/intuisjonen)? Eller som psykologen Carl Jung sa ved å forstå «krigen» mellom «sjølvet» (sannheita i hjertet?) og «egoet» (løgnen i hjernen?). I dag styrer «egoet» hjernen til mange av oss og då spesielt venstre hjernehalvdel, men det burde vere «sjølvet» som styrar heile hjernen via hjertet for oppnå indre fred og harmoni. Koffor følger vi ofte «blindt» andre enn oss sjølve om ein kun kan finne sannheita ved å følge sin eigen hjerteveg? Hjerte følger naturleg naturlovene. Men vi gløymer ofte å lytte til det som er oss nærmast. Vi bør bli bevisst vår ubevisstheit.... I dag blir vi styrt utanfrå oss sjølve som sauer via kollektiv sosialisme som vi kallar «demokrati» der vi «slepper» å tenke sjølvstendig. Mens vi eigentleg burde styre oss sjølve individuelt innanfrå via vår eigen sannheitsveg og tenkeevne. Men samfunnet og pengesystemet styrer oss istedet for at vi styrer samfunnet via ekte folkestyre utan partipolitikk men med individ»politikk»? Dei fleste politikkarar gjere sitt beste, men dei er sjølve styrte av partiboka, samfunnslovene, pengesystemet, EU-direktiver og retningslinjer av alle slag som dessverre er blitt igjennomsyra av korrupsjon (esa ut som ein «surdeig»). Pengestraumen er fullstendig på ville vegar og oljefondet er eit bevis på det! Demokrati? Hadde alle tatt ansvar for eigne handlingar og vist respekt for andre og naturen ville vi ikkje ha øydelagt naturen eller starta ein einaste krig. Krig blir berre starta av fordi vi følger andre enn oss sjølve. Kva hindrer oss i å lage eit ekte folkestyre der fornufta og naturlovene inkludert menneskerettigheitane er dei einaste sanne lovene...? Vi er som ubevisste «slavar» som trur vi er frie, ....men kva betyr det då at «sannheita skal sette oss fri»? Kva hindrar oss i å tru på og vere oss sjølve fult ut, den einaste vegen til sannheita og Livet....? Frykta for sannheita om oss sjølve og kva vi eigentleg er? Det er ingenting å frykte for vi er alle unike fasettar frå den same evige Einheita av «bevisst kjærleiksenergi». Det er berre vi mennesker som kan skape vårt eige Paradis på jorda mens vi er fysiske mennesker. Vi må berre tørr å følge vår eigen «herre» i hjerte utan å frykte sannheita og bli bevisst vår felles energi-forbindelse til vårt opphav. Dette er tida for tilgivelse av andre og ikkje minst oss sjølve som er Vår indre «renseprosess» av opphopa undertrykte energier (vår indre «skyggeverden» bør belysast av oss sjølve). Det er kanskje berre frykta vår som har «tilslørt» sannheita som ein form for nødvendig overlevelsesmekanisme igjennom den «mørke tidsalderen». Så kanskje er tida no inne til å la «maskene falle»? Kanskje vil då Paradis kome «dalandes ned frå himmelen» heilt av seg sjølv («den gylne tidsalder») ....men med ein viss turbulens av både det indre psykologiske og det ytre fysiske slaget .....sidan alt i naturen henger ihop via ulike energier.... Håpar dette var ord til ettertanke....... ;) ? «Some people now matter how old they get, never lose their beauty – they merely move it from their faces into their hearts” (Martin Buxbaum) ….ord frå “Amazing Grace” linken under….(lytt gjerne til denne vakre hymne til Naturen med litt høgt volum ;) http://www.youtube.com/watch?v=2yWcQzNbIyg&feature=related

Grønne menn og grønn mat

Bernto — Mon, 09 Jan 2012 12:05:58 +0000

Hver dag blir jeg antastet av grønne menn på vei inn i min lokale dagligvarebutikk. Inne i butikken er avisstativer og bladhyller overvektige av slankeråd. Det er januar måned. Grønnskollingene fra Elixia selger treningstimer. De påstår at 500 kalorier går unna i halvtimen. Men det tar meg nesten en time på tredemølle å komme opp i 600.. Julen ble en eneste stor lavkarbodiett for mange, selv om det nesten ikke fantes smør å oppdrive. Nå fyller NRK sine programflater med realitytrening, test av treningstøy og mobilapplikasjoner. Vektklubben i VG har høysesong. Penger, sex, helse og mat er de mest fundamentale driverne i den brede, interessevekkende journalistikken – ved siden av været, selvsagt. Det handler om de aller mest sentrale behovene i vår hverdag og nøklene til et bedre liv. I januar er det trening & mat som gjelder i alle medier. Egentlig er det såre enkelt: Mer bevegelse. Mindre mat. Skolemedisinens råd ruler. Det kan da ikke være så galt å spise bare en potet til middag, i stedet for de i norsk tradisjon foreskrevne tre. Og så litt mindre fet mat, mer fisk og flere typer grønnsaker. I adventstiden var jeg i en hyggelig middag med tre hjertespesialister, som til daglig er rørleggere i pasienter med klister i blodårene. De var samstemte og fnysende til lavkarbo-fantastene: - Om ti, femten år får vi dem inn på bordet, lød spådommen. Jeg trener selv fire ganger i uka på fjortende året, men er nå blitt fedup av å lese om treningsfascismen i Dagens Næringsliv, hvor spaltene fylles opp av overtrente toppledere med firehjuls-suv'er og sykkel og ski på taket. Skriv heller om mat i stedet! Hvordan fungerer egentlig det norske matmarkedet? Det er dokumentert at interessen for matstoff er ganske høy blant brukerne av norske medier. Det er ikke så rart når man tenker på alt som vi inntar, og ikke inntar, av fast eller flytende føde gjennom døgnet. Og mediene er stort sett flinke til å inspirere oss til å lage et godt måltid i løpet av helgen. Men den virkelig kritiske og undersøkende matjournalistikken glimrer med sitt fravær. Ingen har f. eks. gått til kjernen av problemet ved at norsk smør plutselig forsvinner fra butikkenes hyller. Jeg tror i hvert fall ikke at det skyldes en helsefaglig vurdering av at dette kanskje ikke representerer noe stort problem i det hele tatt.. Tronen for en ubestridt stjernejournalist i norsk matverden står dessverre ledig, til tross for at vi her har med et av samfunnets mest interessante stoffområder å gjøre. I vårt naboland hoppet redaksjonssjefen i Svenska Dagbladet, Mats-Eric Nilsson, av dagspressekarussellen for å bli matskribent på heltid. Senere har han utgitt flere bøker som avslører hva som skjuler seg bak etikettene i svensk matindustri. "Den hemlige kocken", som også er utgitt på norsk, er den mest kjente av bøkene. I Norge, hvor pizza og taco nærmest er blitt tradisjonsmat, er interessen for lokalproduserte matvarer sterkt voksende. Det finnes nå 4 300 ulike produkter av lokalmat i det norske markedet og Regjeringen har som mål at 20 prosent av matomsetningen i butikkene skal være norske spesialiteter i 2020. Omsetningsøkningen på lokalmat i Oslo-området er på ti prosent årlig. Aftenposten startet i høst et eget magasin basert på norsk mat, som man håper skal få et opplag på 15 000 eksemplarer. Bergens Tidende har begynt å se nærmere på ulike sider av bransjen både i sitt helgemagasin og i nyhetsavisen. Utgangspunktet for journalistikken har vært Matkjedeutvalgets kritikk av kjedenes makt og fokus. Det er mange myter i denne bransjen som står for fall. En av dem er at folk er mest opptatt av at maten først og fremst skal være billig. VG`s matbørs har sikkert ført til at ganske mange basisvarer er blitt billigere gjennom skjerpet konkurranse mellom kjedene, men i følge en Synnovate-undersøkelse er over halvparten av de spurte delvis eller helt uenig i påstanden om at folk er mer opptatt av pris enn kvalitet. Likevel er det slik at bare et par prosent av dagligvarebransjens omsetning på 140 milliarder kroner, er varer med en spesiell garanti for kvalitet og matopplevelse. Omsetningen av slike varer er høyest i Nord- og Midt-Norge, viser tall pr. innbygger. Dumpingpriser fører sjelden til en bedre matopplevelse. Nå er det kanskje på tide å slanke vekk bivirkningene av juleribba til 29.90 kiloen?

Lov og rett i La Sicilia

Yngve06 — Mon, 09 Jan 2012 09:07:31 +0000

TAORMINA (VG) Mange forbinder Sicilia og Italia med mafiaen. Men rettspleien i dette landet handler også om alvorlige saker.

[caption id="attachment_1201" align="aligncenter" width="630" caption="PRESSENS FARLIGE: Det som kan begynne med litt mord og utpressing, fører gjerne til en kriminell løpebane. Vips så har man nasket fra kollekten. Foto: YNGVE KVISTAD"][/caption] .

Det viser en gjennomgang av helgens aviser.

Toppsak: Italiensk høyesterett har i årets første avgjørelse slått fast at det ikke er straffbart å si nei til bruden. Nasjonens øverste domstol har i en prinsippavsigelse gitt en siciliansk mann medhold i at det må være lov å ombestemme seg – selv på målstreken. Mens noen forsøker å komme seg videre etter et brudd, tok en forsmådd kvinne sin sak til retten. Her forlangte hun 9875 euro (Nkr 76 037,50) fra eks’en for utlegg til bryllupet og «tap av forventede bryllupsinntekter/gaver» I første instans fikk hun medhold. Saken ble anket av mannen, ettersom utleggene det var snakk om allerede var betalt – av ham. Men også i neste rettsbehandling ble dommen opprettholdt. Saksøkte ble i tillegg pålagt å betale en erstatning på 30 000 euro – ca 240 000 kroner – for å ha påført kvinnen «moralsk skade». Dermed var det duket for Høyesterett, og nå har dom falt: Den sier at «de tidligere rettslige beslutninger i saken ikke kan bli stående, fordi dette vil skape en farlig presedens i å begrense individets personlige frihet før en bindende avtale faktisk er inngått. […] Loven tilstreber å verne den fulle og absolutte frihet til å signere, eller ikke signere en ekteskapskontrakt», heter det. Dommen er taus noe om lovligheten av å begrense individets personlige frihet etter at bindende avtale er inngått. Den andre store kriminalsaken er pågripelsen av Vincenzo Zingali (39) her i Taormina. Fredag skulte hans mørkmussede kontrafei olmt på avisleserne etter at han ble tatt in flagranti av sognepresten i Santa Venera-kirken. Han ble umiddelbart pågrepet av militære politistyrker assistert av lokal ordensmakt. Zingali ble lagt i jern og ført til et fengsel i Gazzi, i utkanten av Messina, Ikke hørt om Vinzenco Zingali? Men kjære, han har da begått den usleste form for kriminalitet, og må ta følgene. Jeg vil se den forsvarsadvokat som våger å prosedere på at medieomtalen må gi strafferabatt. 39-åringen ble tatt med fingrene et sted de ikke skulle være. I kollektbøssa i Santa Venera. Da han ble pågrepet hadde han rukket å gjemme unna hele beløpet fra tyveriet. 21 euro. I bukselomma.

Mål og mening

Yngve06 — Mon, 09 Jan 2012 08:46:33 +0000

Statsminister Jens Stoltenberg viser ytringsansvar i praksis når han gjentar sin forgjenger, Per Bortens ord: «Det har jeg aldri sagt».

[caption id="attachment_1190" align="aligncenter" width="656" caption="VG: Faksimile av papiravisen 6.jan.2012"][/caption] .

Og det han aldri har sagt, følgelig heller aldri har ment, er at den garantien han utstedte på vegne av regjeringen i sommer om raskere og bedre kreftbehandling, virkelig var en garanti.

Den var et mål. En ideal fordring, som Henrik Ibsen ville kalt det, dersom Stoltenberg var Gregers Werle. Men det er han jo ikke. Han er Dr. Relling. Den passe omtrentlige livlegen i «Vildanden» som ordinerer livsløgner i så store doser at folk holdes oppe av selve illusjonen om at noe blir gjort. På de fleste områder innen politikken er det normal samfunnsmedisin. Så forlyder det: «Pasienter med kreft skal ikke måtte vente unødig lenge på utredning og behandling og risikere at sykdommen utvikler seg i mellomtiden. Vi setter nå krav til at det skal gå maksimalt 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter. Vi skal følge med på at sykehusene leverer.» Denne replikken er imidlertid ikke fra Ibsens stykke. Det er pressemeldingsprosa fra Statsministerens kontor 24.06.2011 om Regjeringens styrking av kreftpleien. Dr. Stoltenberg bruker aldri begrepet garanti, der har han sine ord i behold. Men om han så hadde sagt forsikring / betryggelse / ansvar / forløftelse / dekning / hjemmel / kausjon / intercesjon eller lovnad, så hadde vi like fullt hørt «garanti». Det løftet han ga på sin halvårlige pressekonferanse i sommer, gikk ut som en garanti, det så ut som en garanti og det hørtes ut som en garanti. Etter all sannsynlighet var det da en garanti. Når statsministeren, helseministeren og hennes utrettelige brannslukker av en statssekretær i ettertid forsøker å late som om det var noe annet, er innbilningen langt forbi placebofasen. Vi snakker politisk kvakksalveri. «Ofte blandes frivillige garantiordninger og [...] lovfestede reklamasjonsretter sammen, med fare for at forbrukerne blir villedet med hensyn til sine rettigheter», heter det i forarbeidene til Markedsføringsloven. Den ligger på www.regjeringen.no (Ot.prp. 55 2007-2008). Samme lov, § 23 slår fast: «Ytes det garanti, skal det på en tydelig og lettfattelig måte opplyses om [...] eventuelle begrensninger og særlige betingelser.» Som for eksempel at den ikke gjelder etter valget.

En helt vanlig matblogg

Axim — Sun, 08 Jan 2012 17:19:06 +0000

I Norge finnes det utrolig mange studenter. Jeg er en av dem. For mange av oss betyr det å bli student at man flytter hjemmefra. For første gang skal man styre over sitt eget liv. Det å ta ansvar for eget kosthold er en av de tingene jeg føler har vært vanskelig. Jeg kan selv bestemme hva slags mat jeg vil ha. I studenttiden legger man et grunnlag for fremtiden, ikke bare for arbeidslivet men også for fritiden. Med denne bloggen har jeg lyst til å gi dere lesere oppskrifter og fremgangsmåter på sunn og næringsrik mat. Jeg vet hvor lett det kan være å ende opp med ferdigpizza, Fjordland, Toro ferdigmat etc. etc. til middag etter en lang dag på skolen eller midt i den verste eksamenslesinga. Jeg er ikke kokk. Jeg prøver å gjøre det så enkelt som mulig. Det blir ikke mange fancy fremgangsmåter. Mitt mål er at maten jeg lager skal være rask og sunn, samt billig. Maten skal lages med helt grunnleggende kjøkkenutstyr (det mest avanserte jeg kommer til å bruke er stavmikser/mixmaster). Noe av det jeg lager er inspirert av andre oppskrifter, mens andre ting er egne eksperimenteringer.

MIND

LYSVING — Sun, 08 Jan 2012 14:01:57 +0000

Mind

Ny test. Denne gang i Flesberg!

Sport90 — Sun, 08 Jan 2012 10:59:28 +0000

...

Er og vil være ekte

Gitarriff_trutemunn — Sun, 08 Jan 2012 09:25:44 +0000

Dette innlegget har Trutemunn tenkt hundrevis av ganger på. Hver gang med forskjellig fokus og tekst. Han opplever seg som en skåder av livet, som ikke helt klarer skille seg fra det, hvorenn mye han prøver. Den ene begynnelsen skulle fortelle om det mormor sa: "Husk Trutemunn! Om du går gatelangs på natterstid og i nærheten av en kvinne... hold deg da på god avstand, for du kan skremme henne." Det fins såklart noe i hennes ord, men det var helt feil å si til undertegnede på det tidspungtet. Han var en meget myk mann og usikker. Dette gjorde han ennå mer usikker forhold til kvinner. Å true med å fortelle om et overfall, som egentlig bare var et sjarmerende innfall av forsøk på et nuss, er mer enn drøyt. Så pub scena han har holdt til på, skygger han så lenge hu er knytta dithen. Men Trutemunn har vært igjennom værre saker. Han husker hvordan en kompis av en kompis redda han etter at han blei lurt i en "banke opp felle" i Gøteborg av en liten gjeng. Flaxen var at kompisens kompis, som da hadde en duo byturopplevelse med Trutemunn, jobba som vakt på stedet. De som skulle banke Trutemunn fikk selv et par kjappe og blei slengt ut. Dama som var "agn" fikk også fyken. Trutemunn er en ensom mann, men meget respektert. På favoritt puben er til og med eieren på tuppa. Likefull står Trutemunn i hele to timer alene ved baren. Han finner på saker som å spille angry birds eller sende mail. Bar eieren bemerker det, for å ha en dialog. Av og til kikker han opp og ser at det fins kvinner med nyskjerrige blikk. Kvinner han rett før stengning sikkert kunne tatt med hjem. Dette stedet er et bransjested og en filmfyr som hevder han ikke gjør noe under 150 tusen er også nyskjerrig. Den flotteste kvinnen som jobber her, hang på Trutemunn og sosialiserte han for en stund siden. Men så fikk a hetta etter at de rota på et nach. Først i natt klarte de å neglisjere hverandre og flax er det. Sist, på nyttårsaften da Trutemunn overså henne, oppførte hun seg så sært at det blei merkbart så selvskapet vrei på seg. Selvskapet var en norsk trommis av rang, som har kommune politisk jobba fram et øvingshotell og jobber xtra på denne puben. Når Trutemunn forteller kvinner at han ikke har tid til det å ha dame og de skjønner alvoret, blir det tysst. Arbeidslederen på spa'et dukket opp på chatt og blei stille etter at Trutemunn hadde svart på utsagnet hennes om at en dag står bare pluttselig "kvinnen" der. Hun som har både mann, barn, hjem og hytte la opp en dialog som ymtet om sidesprang. Hun er like mo i knæra som HR sjefen som ansatte han og den tynne cubanske negressa. Det er mannlige kolegaer som har fortalt Trutemunn dette, som om han ikke har sett det sjøl. Men hva skal man gjøre når man bare vil knulle dem? Det har nemmelig begynnt å gå opp for Trutemunn at forelska folk blir meget såre når de skjønner de bare er en i rekken. Ikke at det er så lang rekke egentlig. Trutemunn er mer og mer sikker på at å føre dem bak lyset ville vært det beste. Kjøre på mange "små forhold" der man gir hver enkelt følelsen av å være den eneste. Eller om Trutemunn hadde starta med porno på et vis, for da kan han sikte til proffesjonalitet når han ligger med fler. Kanskje han kan finne en slags proffesjonell linje forhold til hans musikkliv og ligg. Det er nemmelig erfart at folk forholder seg til det som gjelder og går. Slik det er nå, er Trutemunn en sjarmerende singel musikant og kanskje den rette, eller no. Dessuten har han øyne for disse kvinnene og det merker de. Så det blir kanskje for intenst. Spesielt etterpå. En løsning er nok å neglisjere dem. Dra strikken så langt det går, fatte hvor "peaken" er og overse dem i etterkant. Men akkurat slik oppførsel er så drøy at smilet til trutemunn i så fall vil bli plastiskstift og falsk. Trutemunn er og vil være ekte. [youtube]http://www.youtube.com/watch?v=DL7tz03v8wc[/youtube] Sitter å jobber med lydspora fra konserten vi hadde. Det var tre kameraer og tre lyd opptak. Det har vist seg at lydmannen har gjort idiotiske saker som å skru masse under låter. Heldigvis har Trutemunn alle inngangene på de siste tre låtene opptak fra preampen på mixeren. Men også inngangssignalet har lydmannen pellt på. Denne låta er en av de ...og vi håper å få noe ut av det. :) [youtube]http://www.youtube.com/watch?v=xZHwmzJa2UM&feature=results_main&playnext=1&list=PLA20680CDC69007B3[/youtube]

il ciclone la magia del rythmo

LYSVING — Sat, 07 Jan 2012 16:19:22 +0000

I dag er det en helt spesiell dag

LYSVING — Fri, 06 Jan 2012 17:56:37 +0000

"Vi har stengt alle dørene", og vet at nord for solen betyr å følge drømmene. Hva det enn betyr vet jeg enda ikke, for det finnes så mange drømmer, men de blir med drømmer. Og da vet jeg ihvertfall at jeg drømte om ikke annet. Sånn er nå det. Drømmen akkurat nå ville vært å. Det vet jeg ikke. Har det ganske fint her jeg sitter, jeg. Tusen takk. Og der slo radioen på seg av seg selv :) Og det ble så her ohia o i ha cha do ri a ho ri .......

JULENØTTER 2011 - LØSNINGSFORSLAG

erty56 — Fri, 06 Jan 2012 01:25:33 +0000

Hei igjen! Her følger løsningsforslag av julenøttene som ble lagt ut på «nye» Realfagshjørnet på wordpress i desember 2011: http://realfagshjornet.wordpress.com/2012/01/06/julenotter-2011-losningsforslag/ Hilsen erty56.

Nå flykter

LYSVING — Thu, 05 Jan 2012 16:20:51 +0000

jeg igjen. Inn i skjermen, men har kun tenkt til å være her bittelittegranne. Noen ganger styrer lysten meg, andre ganger behovene. Mest av alt er jeg kanskje altfor spontan å faller rett i koppen. Man kysser ikke en mann for å miste et vennskap, man kysser en mann fordi man liker å kysse. Man liker å kysse denne som er best å kysse, men man trodde ikke at man skulle forpeste en annen som sitter på den andre siden av kloden å klør seg i månen for at. Det ER SLIK VI VIL HA DET! Eller hva, Herr kålrot? Man trodde man fikk gummisålene ganske godt befestet ned i jorda, så godt at det sier skvopp når man går en hvilken som helst vei, men så ser man at alle reiser fra seg selv, og jeg har ingen spesielle utsikter eller mål å reise til, for på veien så er jeg kun et reisepunkt. Vest for stammespråket. Litt til. Så ser jeg selvfølgelig at jeg ikke får gjort annet enn å komme litt mer til bunns i saken jeg nå har kommet opp i. Og vips så blir det mer surr. Men jeg har ikke lagd det surret. Det var den vinden. Jeg følger vinden:) den vinden var sur og samtidig med en bris av noe nytt og friskt. Våkn opp liksom. Så våkner jeg å ser at det er på tide å ta konsekvenser for egne handlinger og ikke minst. Ansvar for eget liv! Så lager man litt sur nedbør, slik at de ikke kommer altfor tett innpå. Og så sier man det får du ordne selv! For jeg prøver nemlig å lage en sol, og har ikke laget noe som helst uvær. Det har du klart fint selv:) Så sier jeg at jeg elsker vinden for å komme nærmere. så kommer jeg helt inntil å skjønner at jeg er ikke et problem, jeg er en problemløser. Så man slutter å kysse, mens man fremdeles lar månemannen klø seg i hodet. Forlater vest undergrunnsbanen å starter nord for sol. Hvor enn det måtte være vet jeg enda ikke? Uansett har jeg ikke tenkt til å feire Neste Nisan i Mongorra. Hvor er Nord for sola tro? Norpolen? Skal jeg bli nordpolsk? :) hehe... Litt musikk før jeg leser mitt hjertets livsfilosofi. Kanskje jeg faller pladask for Jerusalem. JEG SKJØNNER INGEN TING!!!!!?????????? Takk og pris litt holdt nå, så blir det bra. Noen ganger er de stumme ord verdt forstummet :) Dette kan bli spennende...Noen menn kler seg nakne. HELT! "Men den rigtige rejsende er den, der bare stiger. Om bord let hjertet og som ingenting har med, Som aldrig nogen sinde fra skæbnens mønster viger Og, uden en forklaring, alltid siger; Afsted." Jeg ser frem til 2017. Huff. Jeg skal aldri gifte meg, aldri få barn, og aller viktigst av alt Aldri forelske meg. Etablerer kurs. Fra tanke til handling. Man reder som man går, heter det ikke? Høster som man ligger, sår som man står. Jeg må redde en fisk., Jeg mener å si at jeg ikke la ut noe som helst agn for bakteriefull fisk. Havet er forpestet!! Ikke rart så mye som bubler. DA ER DET BARE Å SETTE I GANG DA. Fortsette der det slapp i hvartfall. Pluralisme. Gjør han så gjør jeg. Den er slitesterk. Da mener jeg tråden. Så hvem tar oppvasken? Man kan si man skjønner det, vel? Hvis det er så at man bedøves ved å prøve å flykte, så kan man bedøve seg i en hel evighet. Det er ikke slik det ser ut. Vil jeg komme til å si. Det ser ikke slik ut. Det ser ikke slik ut. Feil arena. Ny bedøvelse. Hvordan ser det ut. Nei ikke hjertesorg. Hvordan ser det ut. Det ser ut som om jeg gikk mot et tårn, som viste seg å være et islott. Så jeg kom ikke inn, men snømannen smeltet allikevel, da jeg var i nærheten. Det passet akkurat der og da. Det er en tid for alt. Så sendte iskongen meg avgårde med istapper i håret. Og de er der fortsatt, men jeg finner snart varmen i ekte vinterpels...Noen gange ser man hvitt, der det er sort, og omvendt. Jeg så visst begge deler, men det finnes visst mange slike steder. Nå er det sort hvitt. De har mistet sine hoder, både sokrates og afrodite. Ka skal dei med Hauer? Nettopp, Vi må sette på plass hodene. Bruk hodet! Det går ikke så lenge jeg ikke har et! Hva gjorde sokrates? Han limte det på plass :) Åhh nei. Jeg orker ikke mer regn:( Tro nå ikke alt du hører. Er det sånn han vil ha det så VÆRsågod! Elsk dine fiender er absurd. Jeg har sluttet! Skal jeg si hvorfor. Det finnes ingen:) FOR DI: Jeg limte det på plass:) Hodet!? Halv limt? Slutt med der:) Hellimt hode. Jeg kan ha en mann som reiser støtt og stadig jeg, Bare han reiser i fornuft, og ikke fra seg selv. Fra seg selv, non må ofre seg selv for fornuften. Ja, men innen visse grenser. Og så lenge ærligheten vinner over dårsskapen. Da er det bare å vente til neste påstigning. Jeg venter ved broen. Hvilken bro? Det finnes bare en bro, og den har to veier. Tochè Hvorfor sa du det nå? Fordi det var noe som dukket opp tidligere i dag. Ja, men da var det bare trist å si det. Og nå da? Nå var om å finne ut hvilken side vi er på. Og om vi har tenkt til å bevege oss over eller under, eller hvor du nå snakker om, og si meg hvorfor? Noen ganger når man tenker, så kan man gå inn i dømmeland, og i drømmeland får vi noen svar vi trenger tror jeg. Så meningen er kanskje at vi må til et annet sted, eller ihvertfall mot noe som viser vei. Ok. Men hvorfor må vi til broen? Fordi det du har vært med på nå, må vi forlate. Men hvorfor akkurat en bro? Fordi vi trenger et høyt steg. Og et stort et over noe som er ganske vanskelig å komme over uten en bro. Det er juks. Fordi først må mn bygge en bro! Jeg er broen. Vanskelig bro da. Drømmer vi nå? Nei :) Hvem må jeg forlate? Du må bare komme til broen du:) Ja, men hvis du er bron er jeg på broen nå vel? Flykter jeg? Nei du helbreder:) Er vi der nå? Hvis vi vil :) Ja, men jeg skjønner ikke hva du mener? Ser du meg? Nei bare drømmer. Ok da ser du meg i drømmen:) Da flykter vi da? Hvis du mener det så ja. J, men hvor er du på ekte og hvor er denne broen på ekte og hvordan og hvorfor og hva skal jeg gjøre !?!?!?!? Du kan begynne med å gå et skritt i riktig retning. Ok. Takk. Si første skrittet hvor og hva? Åpenhet? For hvem? Vi har det fint sammen:) Vi har det fint sammen :) Ingen ting er bedre enn det nå:=) Ok. Det var ett. Nå da? Vi må fortsette å ha det fint sammen å ta vare på hverandre? Ja veldig bra:) Det gjør vi:) Neste skritt? Som at når noen får oss til å bli lei oss ikke la de få lov til å gjøre det igjen? Fint :) Neste: Vi må gå fra de som har såret oss alt for mange ganger.. Hvorfor det? Fordi vi blir bare lei oss igjen. Stort skritt :) Men det er ikke så godt. En stor smerte er kanskje bedre enn mange små? Dessuten går det over :) Jeg tror ikke det går over. Først litt hopp også litt tru:) Hehe:) I universet er ingen ting opp eller ned:) Kan jeg få noen dråper lys? Ja det går ikke å komme nord for sola? Jo fordi vi er i verdensrommet. Glem verdens rommet:) Nord for sola er i verdensrommet. Verdensrommet er rundt sola. Nordpol på sola? Sola forholder seg ikke til noe. planetene går rundt sola. Så ingen ting er nord for sola? Er du sikker på at sola står stille? Jeg går ikke med på det. Kanskje du er Nord for sola :)? Sola er i midten. Ja men hvor er jeg hvis jeg er nord for sola da? Da er jeg i canada eller grønnland nå? He? Nei Hvis du er nord for der det er lyst så er du. hheh...hehe. ok sånn. nord for sola? Se på stjerne himmelsen så finner du det :) Ja men det er som mange soler. Ok. Da finnes det ikke nrd for planetene hellr? Kopernikus. Hvor er du? Først :) Heheh:) Bakgrunn Den kopernikanske vending Nikolaus Kopernikus var ikke den første til å mene at Jorden gikk rundt Solen, men han var den første som ga en klar og systematisk presentasjon av argumentene for et heliosentrisk system. Det var også Kopernikus som veltet det ptolemeiske verdensbildet. Kopernikus forandret og relativiserte vår verden. Harald Aastorp frilansjournalist Mandag 24. mai 2004 kl. 05:00 Nikolaus Kopernikus revolusjonerte i 1543 astronomien med sin godt underbygde teori om at Jorden beveget seg rundt Solen. Han forkastet det rådende geosentriske system, og ble med det moderne astronomis startpunkt. Det at Jorden ikke lenger var i sentrum for alle ting fikk også følger for mange andre aspekter av menneskers liv. En polsk europeer Nikolaus Kopernikus ble født 19. februar 1473 i Thorn, som i dag heter Torun, langs elven Wisla mellom Warszawa og Gdansk. På denne tiden lå Thorn i den polske provinsen i det daværende Prøysen. Det er en viss diskusjon om hans nasjonalitet og om hans familie kom fra Schlesien eller Polen. Det antas at han var polsk. Det andre alternativet er at han var tysk. Andre staveformer på etternavnet er blant annet Copernicus, Koppernigh, Köppernigk, Cupernic og Czeppernick. Som alle andre med tilstrekkelige språkkunnskaper kunne han, uavhengig av nasjonalitet, delta i tidens dannede latinspråklige fellesskap. Ikke fattig Kopernikus vokste opp i en familie som i stor grad arbeidet innen kirken, og den var i stand til å gi ham en bred humanistisk og naturvitenskapelig utdannelse. Faren var en velstående forretningsmann, men han døde da Kopernikus var ti år gammel. Hans mor var allerede død. Hans onkel på morssiden var den høytstående prelaten Lucas Watzenrode, og han tok over ansvaret for Nikolaus og hans tre yngre søsken. Nikolaus Kopernikus studerte matematikk og klassiske fag i Krakow 1491-95, og jus og astronomi i Bologna 1495-1500. Deretter ble det jus, medisin og gresk i Padova 1500-1503. I 1503 tok han doktorgraden i kanonisk rett i Ferrara, og han dro deretter hjem. Han forlot aldri Polen siden. Da onkelen ble biskop i Warmia (tysk: Ermland) i 1497, ble Kopernikus utnevnt til domherre i Frauenborg, men han var fritatt for kirkelige plikter i mange år fremover. Frauenborg er dagens Frombork, og ligger øst for Gdansk mot Kaliningrad. Her levde han mesteparten av tiden etter at han kom tilbake fra Italia. Senere fikk han en stilling i en kirke i Wroclaw i Schlesien hvor han var til han gikk av mot slutten av livet. Dyktig på flere felt Han arbeidet ikke bare med astronomi, han arbeidet med en pengereform og publiserte arbeider om pengers verdi. Og han kom opp med en tidlig utgave av hva som innen økonomien er kjent som Greshams Lov. I krigen mellom Polen og Den Tyske Orden i 1519-1524 forsvarte han Olsztyn (Allenstein) med suksess. Men det er jo som astronom han ble kjent. Gresk astronomi Som i så mange andre fag, var grekerne tidlig ute i astronomien. Thales fra Milet skal ha vært den første i historien til å forutsi en solformørkelse som skjedde 28. mai 585 f.Kr. For grekerne var astronomi et felt for beskrivelse, i motsetning til forklaring. De knyttet derfor astronomien til matematikken, som vi fremdeles gjør, men i motsetning til oss knyttet de den ikke til fysikken. De lovene vi hadde kommet frem til for livet på jorden ble først virkelig anvendt på himmelens legemer med Isaac Newton og hans gravitasjonslov. Pythagoras Matematikeren Pythagoras (ca 569 - 475 f.Kr.) satte spor etter seg også i astronomi og fysikk med sin idé om at komplekse fenomener måtte forenkles fordi de skyldtes mer grunnleggende og enklere fenomener. Dette har jo siden vært matematikkens sukssesfylte rettesnor: finnes det to metoder til å regne ut riktig svar, er den mest tungvinte og kompliserte metoden rett og slett feil. Denne ideens kraft kan vi se i arbeidet til Newton, og ikke minst hos Albert Einstein. Den greske mystikeren og matematikeren Pythagoras fra Samos (ca 569-475 f.Kr.) var en av oldtidens store vitenskapsmenn. Philolaus Philolaus (ca 480-405 f.Kr.) var elev av Pythagoras, og trolig en av lærerne til Demokrit. Han skal ha vært den første til å foreslå at jorden beveget seg i rommet, men da mente han ikke at vi beveget oss rundt solen. Hele solsystemet, inkludert solen selv og den (fremdeles) uoppdagede motplaneten til Jorden roterte rundt en sentral ild, Estia, som var universets sentrum og dessuten huset til Zevs. Aristarkhos fra Samos Aristarkhos (ca 310-230 f.Kr.) var en aleksandrinsk astronom og matematiker. Han var den første i historien som vi vet foreslo et heliosentrisk solsystem, men hans autoritet strakk ikke til mot Aristoteles og senere Ptolemaios. Hos den greske historikeren Plutark kan man finne følgende: "[Cleanthes, a contemporary of Aristarchus] thought it was the duty of the Greeks to indict Aristarchus of Samos on the charge of impiety for putting in motion the Hearth of the universe [i.e. the earth], . . . supposing the heaven to remain at rest and the earth to revolve in an oblique circle, while it rotates, at the same time, about its own axis." Ideen om det heliosentriske system ble ikke godt mottatt. Nå var ikke dette det eneste forslaget Aristarkhos hadde. For eksempel mente han at grunnen til at stjernene ikke hadde noen observerbar parallakse, var at de var uendelig langt borte. Og det hadde han jo rett i. Han beregnet også månens omkrets til 14 000 km, mens den i virkeligheten er i underkant av 11 000 km. Klaudios Ptolemaios Den som i lang tid kom til å dominere astronomien fullstendig, var Klaudios Ptolemaios. Han var en egyptisk astronom, matematiker og geograf som virket rundt år 140-150 e.Kr. i Aleksandria. Navnet Ptolemaios er makedonsk og ble båret av de 15 gresktalende konger som styrte Egypt etter at Aleksander den store erobret landet. Den mest kjente av alle ptolemeere er likevel Kleopatra, som også ble den siste på tronen. Klaudios Ptolemaios utga en håndbok i astronomi i 13 bind - Syntaxis Mathematica eller Almagest som den heter på arabisk - som har gitt ettertiden kjennskap til andre greske astronomer som Hipparkhos og i det hele tatt gitt uvurderlig innsikt i oldtidens astronomi. Det geosentriske system Han gjør også rede for et verdenssystem hvor Jorden er Universets midtpunkt. Dette geosentriske systemet har fått navnet "det ptolemeiske verdensbilde". Verket er ikke bare originalt av Ptolemeios selv, det er en overtagelse og videreutvikling av eldre aleksandrinske astronomer som Apollonius. Ptolemeios var ikke bare astronom. Her er et av hans kart. Almagest inneholder en fullt utbygd trigonometri, og til beregning av slike størrelser brukte han den geometriske setningen han har fått oppkalt etter seg - Ptolemaios' sats. Allsidig mann Han oppdaget også eveksjonen og refraksjonen, og han oppfant astronomiske instrumenter. I tillegg skrev han blant annet en geografi og et musikkteoretisk verk. Det siste er av særlig stor verdi for kjennskapen til gammelgresk musikk. Eveksjon er den forstyrrelse som for eksempel Månen har i sin bane på grunn av andre objekter enn Jorden, og i dette tilfellet gjelder det spesielt Solen. Refraksjon er den forstyrrelse og avbøyning som skjer med lys fra for eksempel stjerner og planeter når det passerer Jordens atmosfære. Ptolemeios' ord ble lov Ptolemeios ble med sine bidrag til astronomien den ubestridte autoritet innen astronomien. Og det var en posisjon han beholdt i 1 400 år, helt til han ble utfordret av Kopernikus. Wojciech (Albert) de Brudzewo hadde utgitt en bok i 1483 som riktignok sto for det geosentriske syn, men som inneholdt tvil og kritikk av blant annet hjelpesirklene (episyklene) som måtte brukes i stort omfang for å få det Ptolemeiske system til å gå opp. Kopernikus fikk inspirasjon fra andre Dette bidro til å styrke en kritisk atmosfære som allerede eksisterte ved universitetet i Krakow. Og det var jo her Kopernikus begynte sine studier. Det er trolig at Kopernikus hadde private diskusjoner med sin lærer de Brudzewo. De Revolutionibus I 1543 kom De Revolutionibus ut. I et tidlig manuskript av boken har Kopernikus skrevet "Philolaus trodde på jordens bevegelighet, og noen sier til og med at Aristarkhos fra Samos hadde samme mening." Av ukjente grunner strøk han ut denne passasjen før boken ble publisert. Tok lang tid før striden kom i gang Som vi har sett tok det lang tid før striden om det heliosentriske verdenbildet virkelig kom i gang. Hovedtanken hadde tross alt sirkulert blant astronomer i flere år før Kopernikus ga ut sin bok. De Revolutionibus ble kommentert av folk som Michael Maestlin og den ledende jesuitt innen astronomien, Christoph Clavius - uten at det ble oppstyr av den grunn. Giordano Bruno Dette endret seg ikke stort før Giordano Bruno (1548-1600) og Galileo Galilei(1564-1642) kom på banen. Galilei leverte også det første observasjonsbevis for Kopernikus med sine studier av fasene til Venus i desember 1610. Bruno videt ut Kopernikus og hans heliosentrisme til å gjelde hele Universet, og postulerte at det var uendelig og befolket med stjerner som vår egen sol og planeter som vår egen jord. På denne tiden styrte religion i stor grad forskningen - både i kristne samfunn og ellers - og dette uendelige fysiske univers ga dårlig plass til Gud. I 1591 ble Bruno fengslet av inkvisisjonen, men det var for sine teologiske oppfatninger. I år 1600 ble Bruno brent som kjetter. "Det Kopernikanske korstog" Galileo Galilei startet sitt "kopernikanske korstog" for det heliosentriske system, noe som førte til at det ble utformet et romersk-katolsk dekret mot kopernikanismen i 1616, og samme år ble det krevet at De Revolutionibus skulle endres på noen mindre punkter. Men kontroversen fortsatte, og den toppet seg med Galileis utgivelse av sin Dialog over de to største verdenssystemer i 1632. På tross av at boken på forhånd var forelagt paven, ble da Galilei stevnet for inkvisisjonen. Galileo Galilei var en overbevist kopernikaner, og han gikk i strid for sitt syn. Galilei ble først dømt til livsvarig fengsel, men ble siden benådet av paven og fikk husarrest resten av livet i stedet. Han fikk også forbud mot å utgi sine skrifter. Boken til Kopernikus ble forbudt. Striden med Galilei ble avsluttet i 1992! Den katolske kirke forfulgte konsekvent denne nye vitenskapelige og filosofiske mentaliteten. De Revolutionibus forble på indeksen over forbudte bøker helt fram til 1835. Teologer gikk gjennom affæren med Galilei påny, og først i 1992 erklærte pave Johannes Paul 2. at "...vitenskap har sin rettmessige frihet innen sin egen sfære." Kopernikus selv døde 24. mai 1543. Kopernikus endret vår plass i kosmos Det viktigste aspektet med arbeidet til Kopernikus, er at det over tid endret menneskets plass i kosmos for all fremtid. Vi hadde ikke lenger vår begunstigede plass i sentrum av Universet. Mennesket fikk nå ta plass på siden av andre skapninger, og stige ned av den ubeskjedne pidestallen teologene hadde bygget. Jorden ble degradert til å være en planet blant andre planeter, som en gang i året fullførte sin rundreise rundt Solen, og som dreiet seg rundt sin egen akse en gang i døgnet. Noen sier at Kopernikus med sin bok bare kan sammenlignes med den betydning Evklids geometri, Darwins evolusjonslære og Newtons fysikk har hatt for menneskehetens utvikling. - Av alle oppdagelser og meninger, er det ingen som har utøvet større innflytelse på menneskets sjel enn doktrinen til Kopernikus. Verden hadde knapt erkjent at den var rund og komplett i seg selv da den ble spurt om å fraskrive seg det voldsomme privilegiet det er å være sentrum i universet...Det var ikke rart at hans samtidige ikke ville gi slipp på alt dette, og bød på all mulig motstand mot en doktrine som i sin omdanning autoriserte og krevde en frihet i meninger og en storhet i tanken som hittil ikke bare hadde vært ukjent, men som ikke engang hadde vært drømt om, skriver Johann Wolfgang von Goethe. Les mer... De Revolutionibus Orbium Coelestium De revolutionibus Innholdsfortegnelse: (se nederst i dok) Og bilder av hvordan den så ut Den Tyske Orden Thales fra Milet Thales fra Milet Newtons fysikk Den unge Isaac Newton Newton som etablert vitenskapsmann Albert Einstein Albert Einstein Pythagoras fra Samos Aristarkhos fra Samos Aristarkhos fra Samos Plutark Plutark Parallakse Eratosthenes fra Kyrene Klaudios Ptolemeios Klaudios Ptolemeios Hipparchos fra Rhodos Apollonius Trigonometri Albert de Brudzewo Giordano Bruno Galileo Galilei

Sesongens første test!

Sport90 — Thu, 05 Jan 2012 15:22:21 +0000

Sesongens første test er gjennomført. Deilig å være i gang ! Fått noen mil med fart, men også testet litt høyder og dekk. En god dag på ekstremt bra føre.

Mennesker

LYSVING — Wed, 04 Jan 2012 17:41:20 +0000

kan aldri bli fredelige av natur har jeg hørt. Er det virkelig sant? Naturens gang sier det slik. Vi har nødt for å ha et forsvar. Allerede før det er skjedd noe? Det må bety at det stadig vekk skjer noe, eller hur? Hvorfor det egentlig? Først var de vel redde for å få for lite mat. Også ble det kanskje slosskamp om maten. Også har det bare videreutviklet seg? Mauren sier helt åpentlyst. det er nok til alle. Beklager

Bevaring av kulturlandskapet

Yngve06 — Wed, 04 Jan 2012 17:38:42 +0000

Gode bøker er god næring. Men bransjen sliter med overvekt.

En ny boklov er på trappene. Kanskje. Den skal i så fall erstatte Bokavtalen, en frivillig overenskomst mellom medlemmene i Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Bokavtalens viktigste punkt er fastprissystemet. Det går ut på at forlagene får diktere en utsalgspris på bøker i utgivelsesåret og fram til 30. april det påfølgende år. Det som skiller kartellvirksomhet fra Bokavtalen, er at mens - la oss si, rent hypotetisk, entreprenørselskapene Veidekke og NCC ble enige om prising og markedsdeling seg imellom, så ville det vært lovstridig og Konkurransetilsynet måtte ha grepet inn. Bokavtalen, derimot, er sanksjonert av staten. På begge sider av bordet Det andre som skiller Bokavtalen fra andre overenskomster, er at avtalepartene sitter på begge sider av bordet. På den ene: Representanten for de største forleggerne som Gyldendal, Aschehoug og CappelenDamm. På den andre siden: Representanten for eierne av de største bokhandlerkjedene Ark, Norli og Tanum, som er Gyldendal, Aschehoug og CappelenDamm. En nærliggende parallell er landbruksoppgjøret og forhandlingene der i gården. De fører frem til en avtale med økonomiske konsekvenser for bønder, forbrukere, markedsregulatorer, grossister, dagligvareforhandlere samt logistikkledd. I motsetning til Bokavtalen er dette et faktisk oppgjør. Mellom råvareprodusentene og deres organisasjoner i ett hjørne; staten (som subsidiegiver, men også momsmottager) i et annet; i det tredje står markedsregulator (og sekunderer bøndene, det skal sies), mens det fjerde er befolket med grossister, kjøpmenn og kolonialmajorer. La oss si at matbaronene posisjonerte seg i alle fire hjørner, forlangte momsfritak og unntagelse fra konkurranseloven og begrunnet dette med selvforsyningsgrad og mattrygghet. Ville vi ikke bedt dem dra lenger ut på landet med den? Det norske kulturlandskapet Siden vi er på jordet allerede, er argumentene for en norsk litteraturpolitikk ikke ulike de vi kan føre i marken for en norsk landbrukspolitikk. Eller de bør være det. Selv kommentatorer og urbane lederskribenter som innimellom gir etter for primitivt bondehat (nå kommer jeg til å få mail fra Trygve Hegnar), mener det er riktig å ha en politikk som ivaretar det norske kulturlandskapet. Da innrømmer vi samtidig at det må vi koste på oss. I bunn og grunn må en boklov handle om det samme. Det er en lov som må romme forleggeres mulighet til å tjene penger på å utgi norsk litteratur, fortrinnsvis med marginer som gjør at forfattere som skal ta opp arven etter Nesbø og Kjærstad har en mulighet til å vokse frem. Da må de få prøve seg på et lesende publikum, selv om dette skulle vise seg smalt. Bokhandlerdøden Samtidig må en lov vurdere salgs- og distribusjonsleddet slik at dominerende eiere ikke fristes til kun å satse på travere fra egen stall. Ifølge Bokhandlerforeningens direktør Trine Svensen, er den fysiske bokhandelens synliggjøring av bøker et avgjørende bidrag til lesingen. I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver hun at «tilgangen til bøker via internett er fantastisk for dem som vet hva de skal ha, men den bidrar ikke til økt lesing». Hun legger til at leseforståelsen hos barn og unge forsvinner om bokhandelen forsvinner. I Sverige har bokhandlerdøden vært påfallende siden friprisslippet på bøker for førti år siden. Til forveksling lik utviklingen på gläsbygden da svenskene la om landbruksstøtten. Monopol Med smørkrise og eggkrise og ribbekrise i hu, kan det være grunn til å minnes hva som skjer når markedsregulator også er markedsaktør. Er det bra litteraturpolitikk at to aktører, Bladcentralen og Interpress (eid av henholdsvis forlagene og Narvesen) har monopol på distribusjon av bøker til Distrikts-Norge? Tall fra Bok & samfunn i vår viste at knappe ti prosent av alle bøker som ble utgitt i fjor, ble distribuert til norske lokalsamfunn utenfor de største byene. Syv forlag i Oslo bestemmer hva folk på Vestlandet, i Namdalen og Henningsvær skal lese. Ideelt burde en boklov også ivareta forfatternes interesser. Ikke at det er en menneskerett å få utgitt bøker, snarere tvert om, men de originale norske stemmene vi har må gis anledning til å leve av det de begår. Slik tettheten av manikyrerte matmilliarder er vesentlig høyere på Nesøya og i Holmenkollen enn av matproduserende bønder uten en gang negler igjen å ha dritt under, ligger forleggere høyere på inntektstoppen enn dem som leverer råvarene. For alt jeg vet kan dette være som fortjent, men forholdstallene sier også noe om en bransje som har en del å gå på. Boklov Til sist vil en boklov som ikke tar opp i seg e-boken og hele fastprisproblematikken, være en ugyldig lov. Den vil være utdatert før den implementeres. Kulturminister Anniken Huitfeldt har fått mange kompliserte saker i fanget, men bokloven - som hun selv har initiert - vil bli en av de vanskeligste å håndtere. Den kan bli stygg, men effektiv. Det er bare er en tøddel som skiller boklov fra Boklöv. . (Denne kommentaren er også publisert i VGs papiravis 4.1.2012)

Tatt av kvinnen

Yngve06 — Wed, 04 Jan 2012 17:27:09 +0000

Publisert i VGs papiravis 29.12.2012

Hu' Dagmar tok oss med storm. Vi var ikke forberedt på det.

Ikke denne gangen heller.

Rundt 100 000 husstander har vært uten strøm i lengre eller kortere perioder etter uværet i julen. I går var 5000 strømkunder fortsatt uten elektrisitet. Samtidig mistet store deler av landet all teleforbindelse med omverdenen. I mer enn to døgn var telenettet ute av drift.

Dagmar viste også hvem som var sjefen da avløpsrør og vannledninger ikke klarte ta unna alt regnet hun brakte med seg. Fortøyninger av flytebrygger og båter var heller ikke dimensjonert for hennes dårlige humør. Selv nybygde hus måtte gi tapt for uværet. Og ennå har ingen noen som helst totaloversikt over omfanget av ødeleggelser og løsøre tatt av vinden. Skadene er angivelig større enn noensinne. Tankevekkende nok er ikke Dagmar det kraftigste uværet vi har hatt en gang. Dårskap Det bør ikke komme som noen overraskelse at vår moderne livsførsel har gjort oss sårbare overfor ytre krefter. Hadde «Dagmar» vært et gresk drama, ville skadeverket blitt utlagt som guddommelig vrede over vår dårskap. En ydmykende påminnelse om naturens orden. Ifølge FNs Klimapanel er det klare sammenhenger mellom miljøsynder og klimaendringer, og det kan godt være at Dagmar er et uttrykk for det. Men selv om vi lukker øynene for vårt miljøsyndefall og sier at denne type ekstremvær er noe vi alltid har hatt, og noe vi alltid må regne med - ja, så blir konklusjonen nesten enda verre. For da innrømmer vi samtidig at vi med åpne øyne har skapt sårbart samfunn som ikke tåler virkeligheten. Og det er kanskje det vi har? Ute av drift Vi har alle gjort oss så dønn avhengige av mobiltelefonen, at når den svikter husker vi ikke engang hvilket nummer vi fysisk må trykke / taste / slå på fasttelefonen for å ringe etter hjelp. Ikke at det er noen vits, i og for seg, fordi strømstans har også satt den digitale sentralen ut av drift, og nødetatenes eget samband virker ikke. Setter man seg i en bil for å kjøre til nærmeste legevakt, er den samordnet med nabokommunen, og veien dit er sperret av ras. Den som har tid til å ta omkjøringsveien før den blir en elv på grunn av manglende vedlikehold og tette grøfter, kan følge Helse Førdes råd og dra rett til sykehuset. Husk bare å dra før budsjettåret er omme. I 2012 er distriktssykehuset nedlagt. Hadde det vært valgår og partilederutspørring på NRK med Bjørn Hansen og Tom Berntzen, ville Hansen brummet at sånn går det hver gang Senterpartiet har samferdselsministeren. For dyrt Min detaljkunnskap om Telenors investeringsbudsjett er begrenset. Jeg vet at de hadde et driftsresultat på 4,5 milliarder kr. i tredje kvartal i år, og at de omsetter for mellom 90 og 100 milliarder i året, mye takket være min tenåringsdatter. Selv etter at konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har fått utbetalt lønn, er det penger igjen på kontoen. Nok, skulle man tro, til at Telenor kunne sikre sine abonnenter telefoni også når et rivjern som Dagmar står og kauker på tunet. Men nei! Tvert imot fortalte Dagsrevyen tirsdag at selv om det allerede finnes løsninger som gjør det mulig å snakke i telefonen også med en furie som Dagmar på besøk, var ikke det en kostnad Telenor aktet å ta. Slik representanter fra de like lønnsomme kraftselskapene uttalte til Dagens Næringsliv i går at strømforsyningen kunne sikres langt bedre enn i dag. Man kunne hugge bredere kraftgater, man kunne ha stålmaster (såkalte monstermaster, s.d.) heller enn master av tre - og sannelig kunne man faktisk også grave kabelen ned i bakken, så slapp man hele masteproblematikken. Meeeeeeen: For dyrt! I så fall måtte de merutgiftene tas av strømkundene i form av enda høyere nettleie. Som om de ikke har tenkt å velte kostnadene av Dagmars herjinger over på oss. Banalt nok Hvordan vi enn snur og vender på det, er det vi abonnenter - strømkunder og telefonbrukere - som kommer til å få regningen. På samme måte som at forsikringsselskapene varsler høyere premier fordi noen endelig, mot formodning, har fått bruk for den polisen de årvisst har betalt inn på. Og gjett hvem som skal koste Dagmars besøk i Kommune-Norge? Følgende samfunnsøkonomiske analyse er veldig enkel. Den er faktisk så banal at alle sosialøkonomer, bedriftsøkonomer og konsernsjefer i Telenor og Hafslund og Det norske Arbeiderparti kommer til å avvise den som lettsindig. Inspirert av en italiensk by jeg kjenner godt, en som ble grunnlagt for 3000 år siden, som har overlevd flom og jordskjelv, og hvor husene i bykjernen er bygd på 1600-tallet: Hva med å gjøre ting så solid i utgangspunktet, at det tåler vær, vind og daglig bruk? Er det ikke slik at den ekstra kostnaden man legger i å gjøre noe ordentlig med en gang, den tjener man også inn - i tilfold - når man slipper å gjøre alt på nytt, flere ganger?

PS! I Ove Ansteinssons teaterstykke «Hu' Dagmar», kanskje mest kjent som film og syngespill av Alf Prøysen og Bjarne Amdahl, er hu' Dagmar et uvær av et kvinnfolk som kommer utenfra og setter bygda på hodet. Hun duperer alle karfolk så de mister både vett og forstand. Skummelt, det der, når livet imiterer kunsten.

Etter det søte liv ...

Yngve06 — Wed, 04 Jan 2012 16:59:50 +0000

Opprinnelig publisert i VGs papiravis 26.12.2011

ROMA (VG) Etter det søte liv, kommer de sure oppstøt. For Italia ble jubileumsåret 2011 en sammenhengende halsbrann.

Filmskaperen Federico Fellini satte for 50 år siden ord og bilde på en ny æra:

La Dolce Vita - «Det søte liv» - var ikke bare tittelen på en film. Det ble like mye et begrep som den italienske etterkrigsgenerasjonen kunne smykke seg med inn i de økonomiske oppgangstider. I en tilstand hvor 60-tallets hedonisme slo en kile inn i Den katolske kirkes moralske grep, ble det manet frem en stemning av sorgløshet, utlagt som italiensk lynne. En misforståelse italienerne selv bidro til. Forståelig nok. Hvem kunne vel ikke ønske seg La Dolce Vita som overskrift for egen eksistens? Gått surt Ved utgangen av 2011, året da Italia skulle feire sine første 150 år som forent nasjon, har Det søte liv gått surt. Landet er satt under administrasjon av EU. Arbeidsledigheten i november var på 8,5 prosent. Men antallet italienere i arbeidsfør alder som hverken er i jobb eller som oppgir at de søker arbeid, er på vei mot 16 millioner. Av 60 millioner innbyggere. [caption id="attachment_1150" align="alignright" width="374" caption="Foto: YNGVE KVISTAD"][/caption] Forleden gikk jeg innom det tradisjonsrike julemarkedet på Piazza Navona i Roma. Også i år et livlig skue. Uteserveringen likeså. Men de oversminkede gjestene hadde platinableket hår og deres nirøykende menn var synlig fulle. Definitivt ikke italienere. Jeg satt med dagens aviser, og leste at julehandelen hadde gått bedre enn fryktet. Et rubelår, dette. Italienerne hadde brukt 20 prosent mindre penger på jul i år, sto det. 30 prosent flere valgte ikke å reise noe sted denne julen. Livsløgn For 130 år siden satt Henrik Ibsen her i Roma og skrev om livsløgn. Hvis man tok denne fra et gjennomsnittsmenneske, tok man livslykken fra det med det samme, hevdet han i «Vildanden». Stykket gjorde han ferdig i Colle Isarco - Gossensaß i Syd-Tirol. Provinsen som på kartet ligger i Italia, men hvor kultur, næringsliv og selv administrasjonsspråket er tysk. Den italienske livsløgn er kompleks. Men en er forestillingen om La Dolce Vita, og det søte livs kompatibilitet med en protestantisk velferdsstat. Det er en misforståelse at Italias hovedproblem er statsgjeld. Hovedproblemet er svak vekst. Har man vekst - positive inntekter - kan man betjene gjeld. Den italienske statsgjelden som «alle» plutselig har oppdaget, er ikke høyere i 2011 enn i 1996. Den var høyere i 1998 da venstresidens statsminister Romano Prodi hadde slanket, kuttet og privatisert nok til at eurosonens tredje største økonomi kunne ble fullverdig medlem av valutaunionen i 1999. Berlusconismen Det var først da markedet mistet troen på at den liberalistiske berlusconismen var riktig verktøy for å få hjulene i gang igjen, at rentene på statsobligasjoner gikk til værs. Den økonomiske krisen er imidlertid større enn Silvio Berlusconi. Den indirekte avsatte statsministeren, som igjen har begynt å sitere fascistlederen Mussolini om Italias uregjerlighet, er mer et symptom enn årsak til problemene. De er strukturelle. [caption id="attachment_1152" align="alignleft" width="375" caption="Foto: YNGVE KVISTAD"][/caption] Lavere skatter, en mindre plagsom kemner og amnesti for storsnytere, genererer velgere. Men det er dårlig butikk for storsamfunnet. I en mentalitet hvor det å betale skatt, dessuten blir sett på som en ufordragelig inngripen i familieøkonomien, er det heller ingen spesielt god idé for et samfunn som også vil være velferdsstat. Man trenger ikke være kommunist for å se en sammenheng mellom statens inntekter og dens utgifter når sosiale goder og infrastruktur skal finansieres. Fattigfolk i Ferrari Ikke noe annet europeisk land har strengere regler for kvitteringer enn Italia. På Sicilia er det endog straffbart ikke å ta med seg kvitteringen når denne blir lagt på disken. Skattenivået er det fjerde drøyeste i Europa. Men regelverket blir ikke fulgt opp. Skattetrykket faller på dem som blir trukket direkte over lønnsslippen. De italienske statsfinanser bæres av lærere, politifolk, byråkrater og ansatte i industrien. Resten betaler ikke mer skatt enn det som skal til for ikke å få ettersyn. Det er ikke store beløpet. Mer enn halvparten av Italias skatteytere oppgir en årsinntekt på under 100 000 kr. Det rimer dårlig med forekomsten av røde Ferrarier og håndsydde sko. På papiret har en lærer bedre økonomi enn en gullsmed, industriarbeideren er en krøsus sammenlignet med fabrikkens eier. Ingen er dårligere stelt enn Italias advokater, som klokker inn under FNs fattigdomsgrense. Talende nok bygde landets forrige finansminister sin egen karriere - og rikdom - på å plassere formuene til Italias rikeste i utenlandske skatteparadiser. Parallelle økonomier Den ideale fordring, for å holde oss i det Ibsenske, ville vært om Italia tok alle fordringer på samme alvor. Især de utstående. Samtidig er det da en fare for at Italias økonomi ville bryte sammen. Si at man fikk inndrevet de 100 millioner euro som italienske skatteytere årlig snyter staten for. Og si at man lykkes å få grep om de 140 milliarder euro som mafiaen kontrollerer. Men hva med den tredje økonomien? Den uoffisielle bytteøkonomien som holder både landsbygdene og landbruket i gang. Hva ville skje om denne over natten ble hvit, med de retter og plikter det ville medført for så vel storsamfunnet som den enkelte? Ikke engang Italias allerede overdimensjonerte byråkrati ville hatt systemer til å håndtere det. Likevel må noe gjøres. Nøyaktig hva som kommer til å bli gjort, vet vi. Det ble foreskrevet av Tomasi di Lampedusa, prins av Sicilia og forfatter av Il Gattopardo (Leoparden) nettopp i den store romanen om samlingen av Italia: «Alt skal forandres, så alt kan forbli slik det alltid har vært.»

Midt i festen

Yngve06 — Wed, 04 Jan 2012 16:23:36 +0000

Opprinnelig publisert i VGs papiravis 27.12.2011

TAORMINA (VG) Vår sicilianske jul er på ingen måte den første vi har feiret utenfor den norske lutefiskerigrensen, men aldri har vi stått juletradisjonene nærmere.

[caption id="attachment_1133" align="aligncenter" width="626" caption="JULEBÅL: Piazza Duomo, Taormina, julaften 2011"][/caption] Vi har selvfølgelig tatt med oss de tydeligste hjemmefra, og koblet til en - jeg holdt på å si intravenøs - julefeiring som overgår det meste vi ellers har opplevd i utlendighet på denne tiden av året, har det vært intense dager. Julefred å få blir det imidlertid ikke før den strenge, men rettferdige heksen La Befana dukker opp på Helligetrekongersfesten, vår egen trettendedag, og avslutter feiringen med en mat- og gaveorgie til forveksling lik julekvelden. Forskjellen mellom norsk og siciliansk virkelighet, er at her er det et helt år til neste gang. Selv om tiden imellom naturligvis byr på kirkelige og verdslige festdager som feires sanselig og overdådig nok, er det aldri noen som tviler på hva som er helg eller hverdag. La Befana, som har sitt opphav i førkristne sagn og agrartradisjoner, oppsøker barna natt til 6. januar og fyller strømpene deres. De snille får karameller og sjokolade, de som har vært slemme får kull. I dag får alle barn et kullstykke - det er blitt en egen godteritype. Fortsatt holder mange på tradisjonen med å gi barna de fleste julegavene da. Det er likevel julaften som er julens største fest. Tradisjonen tro samlet sicilianerne seg til stor familiemiddag og et gaveritual hvor barnas presang til foreldrene er å lese opp høystemte kjærlighetserklæringer til opphavet og erkjenne noen forpliktelser i så måte. Til gjengjeld vanker det en dukke eller en lekebil. Vi måtte betingelsesløst avstå en togbane. [caption id="attachment_1140" align="alignleft" width="350" caption="MIDNATTSMESSE: Julaften i Taormina 2011"][/caption] Ved midnatt ble det tent varder i fjellandsbyene og gedigne bål på piazza'en foran de største kirkene. Her kommer folk sammen etter midnattsmessen. Symbolikken er bålene skal avgi varme til det nyfødte barnet som vi har hørt om, og sett, under messen. Den går de færreste glipp av. Midnattsmessen er et ritual for seg; en salig blanding av julekrybbe, siciliansk folklore, katolsk høykirkelighet, julekonsert og Heide-Steensk «påtrengjande teater». Det er nærliggende å tenke at en norsk statskirke som våget å gjøre noe tilsvarende også ville erfare en engasjert menighet som sto like pakket som i vår lokale domkirke. Eller kanskje ikke. Jeg kom plutselig på at da måtte kirkene fylles av nordmenn, og de har mer enn nok med å fylle seg selv på denne tiden.

Syv slag til jul

Yngve06 — Wed, 04 Jan 2012 15:54:24 +0000

Opprinnelig publisert i VGs papiravis 23.12.2011:

TAORMINA (VG) Sicilia hadde ikke vært seg selv om ikke festbordet bugnet. Aldri bugner det mer enn på julaften.

I likhet med alt annet i dette sammensatte landet, er også italienske juletradisjoner varierende fra region til region. Historisk var juledag viktigere enn julekvelden, og pakkene måtte barna vente med helt til epifanìa, Helligetrekongersfesten 6. januar. Og i likhet med alt annet i Italia, er sicilianske juletradisjoner et eget kapittel. Øyfolket var de siste til å ta opp tradisjonen med juletre. Den kom med amerikanerne da allierte styrker fordrev italienske fascister og tyske nazister fra Sicilia - et poeng sicilianerne vet å minne Roma om når det passer seg slik; de underkastet seg aldri Mussolini. Opprinnelig var julaften faste. En kveld med mager mat i respekt for Jesu' komme. Gradvis ble middagen julekvelden selve Måltidet. Slik utviklet Sicilia en egen juletradisjon som skiller seg fra fastlandets feiring. Av det magre gjenstår kun fisken. Til gjengjeld skal den anrettes og serveres i et slikt omfang at den enkelte familie kunne mettet Finland. Nord på øya er tallet 13 (etter Jesus og hans 12 disipler), i sør er tallet tre (etter Den hellige treenighet). Her i Taormina er tallet syv (den tid det tok Gud å skape verden. Ernæringsmessig får vi håpe darwinismen aldri slår an her.) Det skal altså være syv slag fisk gjennom hele måltidet; blekksprut, sardiner, scungili (snegler), reker (eller hummer) og blåskjell som antipasti (forrett); sandskjell og pasta (spaghetti alle vongole) eller bacalao til mellomrett, og til slutt en hovedrett bestående av tunfisk, sjøørret, havabbor eller en annen «stor» fisk. Skjønt; til slutt. Det er nå det begynner. Nå kommer dessertene og søtsakene; nå er det tid for cannoli og cassata og buccellati og panatone og alt som kan fylles med ricottakrem, draperes i melis og dynkes med marsalavin - som eggedosisen zabaglione. Øyfolk lever i sin egen verden. Inuittene på Grønland skal ha 100 ord for snø. Øybefolkningen her har ikke ett for lavkarbo.

THE FAIRIES WIND

LYSVING — Wed, 04 Jan 2012 15:45:24 +0000

Flytter bloggen min

MobyeDesign — Wed, 04 Jan 2012 12:04:59 +0000

I dag flytter jeg bloggen min, den nye adressen blir: http://mobye.wordpress.com/